Menneskefiendtlige bygg popper opp som paddehatter over hele byen

Demokratiet seiret i forrige uke, da “Varden” ble stemt ned i bystyret. Et flertall av partier, minus Høyre, Venstre, FrP og Senterpartiet, stemte ned “rubiks-kuben” og at reguleringsplanen på Kjøita skulle endres til 10 etasjer. Dermed må Mosvold og Trollvegg Arkitektkontor starte på nytt, og komme med et forslag som passer inn på området.

Godt var det at et flertall av politikerne også forsto dette; som Robin Hansson i SV sa: “Et bygg som oppføres i tre kan også være sabla stygt, dessverre”.

Men hva nå? “Varden” var et bygg som fikk mye oppmerksomhet, kanskje spesielt grunnet sitt klossete og mistilpassede utseende, og høyde. Men det er ikke et unikt prosjekt i Kristiansand, slike modernistiske og menneskefiendtlige bygg popper opp som paddehatter over hele byen. Det er ikke et enkelt bygg som ødelegger en vakker by, men summen av mange. Skal byens særegenhet, og et offentlig rom som innbyr til gode estetiske opplevelser bevares, må en helhetlig plan til.

Direktør for den internasjonale arkitekturfestivalen Oslo arkitekturtriennale, Christian Pagh, kom med følgende uttalelse til NRK denne uka; “Det er utrolig lite ressurser som investeres i dette feltet i Norge. I motsetning til f.eks. transport. Det brukes 120 mrd. i året på transport og infrastruktur i dette landet. Men nesten ingen penger på stedsutvikling og byutvikling. Det er en gåte at det bygges så mye elendig arkitektur i dette landet”.

Arkitekt og professor ved NTNU, Geir Brendeland sier det er fordi arkitekter er redde for å kritisere hverandre, eller fornærme oppdragsgivere. “I Norge i 2024 bygger vi altfor dårlig, og vi bygger mye styggere enn vi som nasjon fortjener”.

Hvis Kristiansand ikke skal seile akterut, og ende opp med enda mer First-Price arkitektur av typen klipp og lim, må politikerne sette tydelige krav til utbyggerne. Leder av areal- og miljøutvalget, Odd Nordmo, skrev dette vedrørende Varden i FVN; “Primært er det de som eier tomten som, innenfor en del lover og regler, bestemmer hva vedkommende vil søke om å bygge på sin egen eiendom. Det er de som bygger, som utvikler byen, mens passivitet ikke gir oss noen endring”. Det er vel heller en slik politisk passivitet som Nordmo advokerer for her, som fører til mye dårlig arkitektur. Det må et opprør til, for ellers fortsetter vi bare med den samme tralten her i byen, hvor politikere som Nordmo legger seg flate for en mektig og økonomisk sterk utbyggerbransje.

Hva kan så gjøres konkret? Vi i Arkitekturopprøret foreslår følgende løsninger, slik at vi kan sørge for en helhetlig politikk.

*Myten om at smak er utelukkende subjektivt, må avlives.

Stygt og pent er ikke subjektivt når man ser på majoriteten av undersøkelser og forskning; varierte og interessante fasader vekker positive følelser, mens monotone og ensformige fasader har motsatt effekt. Menneskehjernen er programmert til å gjenkjenne og tiltrekkes av symmetri og sammenheng, noe som tyder på en generell, iboende enighet om hva som er vakkert og stygt.

*Lytt til fagfolk og forskning

Arkitekturopprøret henviser til forskning, undersøkelser og moderne prosjekter, både i Norge og utlandet. Likevel ser dette ut til å ha liten effekt på våre folkevalgte eller bransjen selv. Selv om moderne arkitektur kan være vakker, tviler vi på at asymmetri, dystopi og monotone farger er kvaliteter som folk flest foretrekker. Tvert imot oppleves disse som avskrekkende.

Til utbyggere og arkitekter som ennå ikke har forstått det: Arkitektur er et offentlig objekt som påvirker alle som beveger seg i eller rundt den. Arkitekturens målgruppe er befolkningen – ikke arkitekt eller utbygger. Fasader og arkitektur er byers og steders ansikt utad, og de påvirker oss alle.

*Kristiansand må utarbeide en arkitekturveileder.

Tydelige arkitektoniske føringer skaper sammenheng. En slik veileder bør ikke utvikles av kun én eller to modernistiske arkitekter, men et team av tverrfaglige personer. Dette kan være personer fra folkehelse, byplanleggere, ingeniører, arkitekter, sosiologer, psykologer mm. Slik kan man skape en veileder som virkelig tar for seg alle de aspekter som arkitektur faktisk påvirker. Det nytter lite å lage en veileder som lages av de samme folkene som har ført opp de stygge og monotone byggene i byen vår, og som er talspersoner for at “vi gjør som vi alltid har gjort”.

Det må også være tydelige retninger som setter agenda for gitte områder. Tiden for at byen utvikles med dispensasjoner må rettes på; en reguleringsplan er utarbeidet for en grunn.

Så hva er «rett» arkitektur?

Vi er ikke imot det moderne. Nye bygg med tradisjonell arkitektur kan faktisk være topp moderne innvendig. Arkitekturopprøret ønsker heller ikke at vi kun skal bygge små trehus. Med befolkningsvekst er det naturlig at vi bygger større bygninger, men vårt ønske er at disse bygges i kvartalsstruktur med tradisjonell arkitektur. De fleste byggene som reises i Kristiansand er ikke høyhus (enda), tvert imot, de fleste blokkene er på 4-6 etasjer.

Vi Arkitekturopprøret Kristiansand har alltid en åpen dør, så det er bare å ta kontakt.