Donald Trump snakket under valgkampen om at USA burde bygge en versjon av Israels luftforsvarsskjold «Iron Dome».
Natt til onsdag, norsk tid, åpnet USAs president dørene til Det ovale kontor for å vise frem planen for «Golden Dome».
Prosjektet anslås å koste 1800 milliarder norske kroner og skal ledes av romforsvarsgeneral Michael Guetlein.
– Vi skal ha det ferdig i løpet av rundt tre år, lover Trump ifølge ABC News.

– Et kult navn
Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen forsker på russisk luftmakt og underviser i temaet. Han følger spent med på Trumps plan.
– Dette er mye større og mer komplekst enn det israelerne kaller «Iron Dome», sier Haga til TV 2.
Det er nok nødvendig.
Israel er et land på snaut 22.000 kvadratkilometer, mens USA er 9,8 millioner kvadratkilometer stort, ifølge Britannica og CIA.

– «Iron Dome» er et spesifikt system som israelerne bruker til å skyte ned sånne enkle, nærmest hjemmelagde, ballistiske raketter, forklarer Haga.
– Men så har jo Israel også et større system med andre missiler, som de bruker til å skyte ned mer kompliserte og langtrekkende ting, sånn som når de for eksempel ble skutt på fra Jemen her i et par omganger, legger han til.
Haga mener at «Golden Dome» og «Iron Dome» egentlig ikke kan sammenlignes.
– Jeg tror det handler om at Iron Dome-systemet har fått rykte på seg, og ikke sånn helt ufortjent, for å være nærmest ugjennomtrengelig. Og da syns Trump at det var et veldig kult navn. Og så må det jo være enda bedre med en «Golden Dome», sier Haga.
Se video fra da Trump presenterte de nye planene for «Golden Dome»:
Starter nytt våpenkappløp?
Innvendingen er at «Golden Dome» kan bety starten på et nytt våpenkappløp mellom stormaktene.

– Det som er viktig å tenke på, er at selv om man lager sånne forferdelig kostbare og kompliserte forsvarssystemer, så vil som regel en motstander kunne motvirke det med å bygge flere av eksisterende type missil, sånn at de kan mette og overvelde et sånt system, forklarer Haga.
Det er rett og slett billigere og enklere å angripe et sånt forsvarssystem enn det er å bygge det.
– Så det er ikke sikkert det hjelper så lenge å bruke enorme ressurser på å bygge et sånt forsvarssystem, og det kan jo faktisk i seg sjøl være med på å skape en rustningsspiral. Fordi en motstander vil bygge mer, sier Haga.
Han ser enda en trussel her:
– Det aller farligste er potensielt at en motstander ser at deres systemer blir ubrukelige innenfor en viss tidsfrist.
Altså at en motstander konkluderer med at de må angripe nå.

– «Use it or lose it», er det noe som heter. Så sånne forsvarssystemer kan egentlig være destabiliserende. Det er jo en grunn til at de to supermaktene under den kalde krigen ble enige om en begrensning på den typen systemer.
– Så dette er ikke nødvendigvis bare positivt?
– Nei, men det er sikkert bra for den amerikanske forsvarsindustrien, som skal bygge dette her. Og det kan gi en beskyttelse mot røverstater og den slags. Men i det store supermaktspillet så er det ikke sikkert det gjør noen forskjell. Det gjør kanskje heller ting farligere og vanskeligere.
Prosjektet får imidlertid støtte fra fagfolk i USA.
Direktør Tom Karako hos Missile Defense Project ved Center for Strategic and International Studies mener at USA trenger bedre beskyttelse mot trusler som droner og hypersoniske våpen.
– Sannheten er at vi er ganske sårbare, sier Karako til ABC News.
USA ønsket faktisk et slikt luftforsvar allerede på 1980-tallet, da Ronald Reagan var president og lanserte sitt «Star Wars»-program.
– Teknologien var ikke der da. Nå er den det, sier forsvarsminister Pete Hegseth.
Slik fungerer det
USA henter altså inspirasjon fra Israels «Iron Dome» her. Den israelske versjonen består av tre hovedkomponenter:
- En radar som oppdager farer.
- Et kommandosenter som beregner hvor hvert prosjektil er på vei og hvorvidt det utgjør en trussel mot befolkede områder eller viktig infrastruktur.
- Avskjæringsmissiler som skytes ut og angriper det innkommende objektet.
Haga mener altså at «Golden Dome» blir mye større og mer komplekst.
– Sånn jeg har sett det uttalt, så er det også ekstremt ambisiøst, sier Haga til TV 2.
Han forklarer:

– Det er mer enn én ting her. Det er ganske åpenbart at det handler om ting som må være ute i verdensrommet. Og du må ha en sammensetning av sensorer, både ting som står på bakken og som er oppe i verdensrommet, enten det er radarer eller forskjellige typer optiske sensorer som skal oppdage en oppskyting av et missil eller lignende.
– Det skal fungere mot ballistiske missiler, kryssermissiler og langtrekkende droner. Det må egentlig være en kombinasjon av mange forskjellige sensorer og mange forskjellige våpen.
– Og så må du ha et informasjonsutvekslingssystem som ligger bak dette, og gjør det mulig å reagere når man ser noe, og få et våpen til å virke på det som skal bli skutt ut.
Må ha ny teknologi
En av ambisjonene USA har for sin «Golden Dome», er at det skal kunne bekjempe ballistiske missiler i oppstartsfasen, altså like etter at de er skutt opp.
– Da er missilene ganske sårbare, fordi problemet med et ballistisk missil er jo at det går fryktelig fort, også når det kommer ned. Så teoretisk er det en fordel å kunne ta det i den utskytingsfasen mens det akselererer.
Dette er ambisiøst, fordi det gir et veldig kort tidsvindu, så man må være ganske nær.
Haga mener at dette innebærer at USA må utvikle ny teknologi.

– «Golden Dome» må nok i hvert fall, hvis man skal holde seg til ambisjonen, ta i bruk teknologier som ikke er modne og ikke fungerende i dag. Og det gjelder kanskje spesielt det med å kunne angripe missiler idet de starter fra verdensrommet. Det finnes ikke noe egentlig modent system som gjør det i dag.
Dagens systemer mot langtrekkende ballistiske missiler treffer dem i det man kaller midtfasen.
– De treffer når det gjerne er ute i verdensrommet eller helt på grensa mot verdensrommet, eller i terminalfasen, når det kommer dettende ned. Det er for eksempel det Patriot gjør i Ukraina. Der tar de ut relativt kortrekkende taktiske ballistiske missiler når de kommer nedover mot målet.
– Helt urealistisk
Haga har ingen tro på at «Golden Dome» står helt klar om tre år.
– Det høres helt urealistisk ut for den ambisjonen som jeg har forstått at han har uttrykt. Men at du kan ha noen systemer klare til da, det kan sikkert gå an. Hvis man bruker mye penger og er fornøyd med å si at «vi har deler av systemet på plass».