Mener ny lov vil gi flere kupp og mindre matsvinn

Bedre tilbud på mat med kort holdbarhet, mer grønnsaker med rar fasong og færre 3 for 2-tilbud. Det kan bli effekten av loven som skal redusere matsvinn.

Matkundene kan vente seg flere gode tilbud i slike disker fremover når ny matlov trer i kraft. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Det er noe riv, ruskende galt med at du kan få bot for å redde mat fra søppelkassene utenfor butikken, mens butikken ikke får noen straff for å kaste maten, sier Anja Bakken Riise.

Hun leder Framtiden i våre hender. Organisasjonen har i flere år jobbet for å få både oss, matbutikkene og industrien til å kaste mindre mat.

Og her er det stort forbedringspotensial:

I fjor kastet Norge 82,3 kilo mat pr. innbygger.

Til sammen er dette ifølge organisasjonens beregninger nok mat til å mette en million mennesker.

Regjeringen har mål om å halvere dette matsvinnet innen 2030. Mer av maten skal spises av mennesker. Mindre skal gå til dyrefor, kast eller til gjenvinning.

Må selge på tilbud og gi bort mer

Tirsdag ble matkasteloven sendt på høring. Det er en fjær i hatten til både Framtiden i våre hender, som har kjempet for loven i mange år, og SV, som fikk trumfet den gjennom i budsjettforhandlingene.

Disse fire grepene skal få ned matsvinnet:

1. Butikker og kiosker får plikt til å prise ned maten før den går ut på dato.
2. Grossister og matprodusenter får plikt til å donere bort mat som går ut på dato til aktører som Matsentralen, som deler ut mat til folk som trenger det.
3. Alle aktører over en viss størrelse som produserer, selger og distribuerer mat får et «aktsomhetskrav». Dette betyr at de må undersøke hva de gjør som fører til matsvinn og ta grep for å redusere svinn i hele næringskjeden.
4. Butikkene, grossistene og produsentene kan få bøter om de ikke følger loven.

Krav nummer tre høres litt ullent ut, men er svært viktig, mener Bakken Riise. Det kan nemlig få effekt hos de som kaster aller mest. Det kommer vi tilbake til om litt.

Men først: Hvordan kommer vi som forbrukere til å merke den nye loven? Og vil kravene føre til billigere – eller enda dyrere mat?

All maten på dette bildet fant en mann i løpet av en natt i søppelcontainere på Sørlandet.

Effektive dato-tilbud

Mange dagligvarebutikker har de siste årene begynt å prise ned varer som nærmer seg dato. Det har allerede gitt gode resultater: Svinnet fra matbutikkene ble redusert med nesten 13 prosent i fjor fra året før. De siste ti årene er svinnet redusert med 42 prosent.

Bakken Riise tror likevel det vil få stor effekt når nedprising går fra å være frivillig, til å bli en plikt for dagligvarebutikker og kiosker.

– Alle kjedene priser litt ned, her og der, men svært mange enkeltbutikker gjør det ikke, sier Bakken Riise.

Også plikten til å donere mat som er i ferd med å gå ut på dato kan få god effekt, mener informasjonsdirektør Kine Søyland hos Norgesgruppen.

Selskapet eier blant annet Kiwi, Meny, Joker og Spar, og kioskene Mix, Jafs og Deli de Luca. De har også landets største grossistselskap Asko.

– Asko donerer allerede store mengder varer til Matsentralen. Vi ønsker velkommen at det også skal bli obligatorisk hos produsentene. Det er positivt, sier Søyland.

Mindre store pakker og 3 for 2?

Loven skal gjelde for alle større aktører som selger, distribuerer og produserer mat. Men den gjelder ikke for dem som kaster mest mat her i landet: Forbrukerne.

Norske husholdninger sto for 42 prosent av matsvinnet i fjor.

Det mener Bakken Riise er en svakhet. Hun mener loven også burde inneholde tiltak direkte rettet mot husholdningene for å få ned matkastingen. Men loven er likevel ikke uten effekt her, mener hun.

Her må vi tilbake til det noe vage aktsomhetskravet, som altså gir matkjedene plikt til å undersøke om det er noe de gjør som får oss til å kaste mat.

– Det kan være at de har for mye tilbud på store pakninger, stiller så store krav til utseendet til frukt og grønnsaker at bøndene ender med å måtte kaste mye, eller at de får oss til å kjøpe for mye med 3 for 2-tilbud, sier hun.

– I Sverige viser undersøkelser at mange svarer at de har kjøpt for mye fordi de er blitt lokket av slike tilbud, legger hun til.

Vil matredding merkes på prisen?

Eksperter har tidligere sagt til Aftenposten at det rett og slett kan lønne seg for butikkene å kaste mat. Bugnende hyller lokker flere til å kjøpe mer. Da tåler de også litt svinn.

Vil tiltakene mot matkasting føre til prisene på dagligvarer øker?

– Svaret på det er så kjedelig som at det vet vi ikke, sier Bakken Riise, som henviser til matkjedene.

– Det lønner seg aldri å kaste mat. Det er å kaste verdier i søppelkassen, så det gjør vi bare som en absolutt siste utvei. Nedprising er mye mer effektivt.