Mener dette kan forklare den ukjente sykdommen

Mandag skal FNs sikkerhetsråd møtes for å diskutere den mystiske sykdommen som herjer på landsbygda i Kongo, som ifølge lokale myndigheter har tatt livet av over 140 mennesker siden oktober.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er symptomene blant annet feber, hodepine, hoste, rennende nese og smerter i kroppen. 

WHO opererer med et mer konservativt estimat enn de lokale myndighetene, og har foreløpig bekreftet 406 tilfeller og 31 dødsfall – en dødelighet på 7,6 prosent.

Mulig sammenheng

Alle som har blitt alvorlig rammet av sykdommen har vært kraftig underernært. Ifølge immunologi-professor Gunnveig Grødeland er det et viktig poeng når man snakker om sykdomsutbruddet. 

PROFESSOR: Gunnveig Grødeland. Foto: Kim Jarle Johansen / TV2

– Det peker i retning av at det ikke er et helt nytt virus, men snarere logistikk som gjør at man ikke har klart å diagnostisere disse tilfellene enda, sier Grødeland til TV 2. 

Hun fortsetter: 

– Dette er i et svært grisgrendt område, langt borte fra helsehjelp og laboratorier. Det er mest sannsynlig et virus man kjenner til, en form for influensa, SARS-CoV-2 eller malaria.

Særlig malaria er utbredt i området, og dette kan enten forårsake eller forsterke sykdomsforløpet, ifølge WHO. 

Folkehelseinstituttet sier til TV 2 at de følger situasjonen. 

– Det er mye malaria i området, og både malaria og underernæring ble omtalt som mulige medvirkende faktorer, sier overlege og spesialist Ingvild Fjeldheim til TV 2. 

– Ifølge WHO er det mulig at det er flere enn én sykdom som bidrar til tilfellene og dødsfallene, legger hun til.

KRITISK: Dette kartet viser at flere regioner i Kongo, inkludert Kwango i sør-vest, er alvorlig eller kritisk underernært. Foto: Integrated Food Security Phase Classification

Organisasjonen sendte eksperter til landet før helgen, men flere forhold gjør det vanskelig å innhente sikre opplysninger om sykdommen. 

Utbruddet spores til den landlige Kwango-regionen, som i utgangspunktet ligger isolert til. Nå er det regntid i Kongo, som gjør det enda vanskeligere – fra hovedstaden Kinshasa anslår WHOs spesialutsending at de vil bruke 48 timer på å nå området, som også har begrenset mobildekning.

Dette følger FHI med på 

I tillegg til utbredt underernæring, er det også lav vaksinasjonsdekning i regionen. 

Og når de rammede bor i mer eller mindre isolerte områder, kan det være først nå de får virus som har sirkulert i andre deler av samfunnet, og dermed bli ekstra hardt rammet. 

Derfor er ikke Grødeland bekymret for at sykdommen skal spre seg til andre deler av verden. 

– Det kan være snakk om et nytt virus, men det er like trolig noe som allerede har rammet oss. Hvis vi skulle vært bekymret, skulle også helt friske personer blitt ordentlig syke. Her er det en helt annen situasjon, sier hun. 

Selv om det er liten fare for at sykdommen sprer seg videre, er det likevel flere ting FHI følger med på: 

– I utbruddet i Kwango-provinsen er det viktig for FHI å få mest mulig kunnskap om type smittestoff(er) og eventuelle medvirkende årsaker til de alvorlige sykdomsforløpene som er beskrevet. Det kan være en eller flere årsaker til denne hendelsen, det vet vi ikke på nåværende tidspunkt, sier overlege Fjeldheim.

Mange døde barn

Ifølge WHOs foreløpige tall virker barn å være spesielt utsatt, og over 64 prosent av de smittede er under 14 år. Selv om smittevei foreløpig er ukjent, skal flere hele familier ha blitt syke samtidig, noe som tyder på at smitten skjer innad i husstander.

– Det peker i retning av at det er mer alvorlig for barn enn for voksne, sier Grødeland.

Mens risikoen mot den aktuelle regionen anses som høy, fastslår WHO at den nasjonale risikoen mot Kongo som helhet er moderat.

– Alvorlig

Når FNs sikkerhetsråd skal diskutere saken mandag, håper Grødeland at de klarer å bli enige om tiltak som kan løse de overordnede problemene i regionen. 

– Det jeg håper de får til, er en mer koordinert innsats. Når du har så mange underernærte, er det et brudd i matforsyningen om er alvorlig, sier hun.

For å gjøre situasjonen enda mer kompleks, trues også området av væpnede opprørsgrupper, som utgjør en direkte fare mot både helsearbeiderne og de smittede.

– Får man til løsninger der, får man også løst helseproblem. Når helsepersonell ikke kommer inn på grunn av sikkerhet, er det ikke bra for de som er rammet.