Mener at rumenske kriminelle organiserer matbud i Oslo

– Her kan du se Foodora-vesken inni bilen. Så den har blitt brukt til mye rart, tydeligvis.

Morten Dahl viser vei gjennom havet av inntauede biler på bymiljøetatens anlegg på Alnabru øst i Oslo.

– Dette er én av i alle fall fem-seks biler vi har her som kjører for Wolt eller Foodora, sier Dahl.

De får inn flere utenlandske biler enn før, og ett land skiller seg ut:

– Vi har hatt overraskende mange fra Romania. Vi har per dags dato 21 stykker, og det er mange, sier Dahl.

Det er ikke bare på inntauingstomta de har bitt seg merke i økningen i rumenske biler på veiene.

Politiet mistenker at organiserte, rumenske nettverk aktivt rekrutterer matbud til å jobbe i Oslo.

– Det er ikke usannsynlig at det også kan være snakk om menneskehandel, sier Lasse Johnsen i oslopolitiet.

Kriminelle nettverk

Ifølge politiet er dette den typiske metoden:

• Bakmennene samler inn ID-informasjon, og oppretter enkeltpersonforetak (ENK) i budenes navn.

• Med disse foretakene inngår de avtale om levering med for eksempel Wolt og Foodora. Oppdragene de får, kjøres av budene de har «i stallen».

• Pengene fra oppdragene går til kontoer bakmennene disponerer.

Bud rekrutteres av «fiksere» ved hjelp av sosiale medier. «Fikserne» tar imot budene når de kommer til landet.

– Da får de hjelp til alt fra å skaffe seg D-nummer, adresse, kjøretøy eller en brukerprofil å jobbe på, forklarer Johnsen.

NRK har funnet flere rumenske grupper på Facebook hvor personer kjøper, selger og leier ut budkontoer hos Wolt og Foodora.

Ofte kontrollerer bakmennene pengestrømmen, og beholder hele eller deler av budenes inntekt, mener politiet.

– Her er det ofte sårbare personer som kommer til landet og blir utnytta, sier Johnsen.

Han bekrefter at det de ser er å regne som organisert kriminalitet tilrettelagt av kriminelle nettverk.

– Ja, det mener vi å kunne si med sikkerhet, sier Johnsen.

40 på samme adresse

NRK har gjort en egen kartlegging av budbransjen. Den viser at over 280 nye enkeltpersonforetak er oppretta i 2024 og hittil i år, med rumensk innehaver.

Det er litt under halvparten av alle enkeltmannsforetak oppretta innen budbransjen i samme tidsrom.

Kartlegginga viser også at en lang rekke av foretakene er registrert på samme adresse, og eierne er ikke alltid klar over at adressen deres er brukt.

De fleste av foretakene er budfirmaer og drives av personer med rumensk-klingende navn eller rumensk statsborgerskap.

På én adresse i Oslo er rundt 40 personer registrert og nesten like mange selskaper.

Noen «gjenganger»-adresser er ikke boliger overhodet. For eksempel er flere foretak registrert på Bymisjonssenteret på Tøyen i Oslo.

Rumenske biler

Det er ikke bare politiet som har lagt merke til at noe har skjedd i budbransjen.

I fjor var det plutselig rumenske biler «overalt» i Oslo. Mange av dem med logoer av fra budselskapene Wolt og Foodora.

Økninga i rumenske biler er reell: den syns for eksempel på tallene fra bomringen.

Kjører på skift

Mange av bilene er i dårlig stand. Når de stoppes for kontroll, er flere av førerne overraskende åpne. De forteller både at de er bud, jobber svart og at de kjører for andre, ifølge politiet.

Og samme bil stoppes flere ganger, med forskjellig sjåfør.

– Det er veldig vanlig at det er to til fem ulike sjåfører på bilene, men samme fører kan også kjøre forskjellige biler, sier enhetsleder Vivi-Ann Haukås i Utrykningspolitiet.

De ser dette tydelig på sine trafikkameraer.

– Det kan synes som om bilene eies av samme person, men brukes av ulike sjåfører til ulike tider.

Det styrker mistanken om organisert virksomhet, mener politiet. De tror budene kjører hele døgnet, på skift.

Tallene fra bomringen ser ut til å peke i samme retning. For det er et tydelig mønster:

Mange av bilene kjører døgnet rundt, ser bomselskapet Fjellinjen.

– Det gir jo kanskje en indikasjon på at det er flere som kjører dem, sier selskapets kommunikasjonssjef Arne-Petter Lorentzen.

I februar kjørte de rumenske bilene i snitt gjennom bomringen ca. 40 ganger om dagen. Og det er noen biler som kjører veldig mye.

Det er lite trafikk med rumenske biler i «rushen» om morgenen, og mye på ettermiddag og kveld, viser Fjellinjens tall. Flere av bilene kjører også gjennom natta.

Bompasseringene er stort sett i sentrum, noe som skiller seg ut fra snittet for andre biler.

– Mista kontrollen

I dag er det fullt lovlig for utenlandske statsborgere å jobbe som for eksempel bud i Norge. Det er også lov å bruke utenlandske biler.

Og matbud-jobb er lett å få. «Søk i dag og begynn å tjene i morgen», reklamerer Foodora. «Du kan bli bud på under en uke», lyder det fra Wolt.

– Det er den siste lavterskeljobben du kan få i Norge, omtrent, sier kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt.

Kravene de to selskapene stiller er at du har ID-papirer, er over 18 år, skjønner engelsk, har lov til å jobbe, og har smarttelefon, bil, moped eller sykkel.

Fleksibelt, mener budselskapene. Uansvarlig, mener politiet.

– Vi ser at selskapene har mista litt kontroll på hvem som faktisk kjører, sier oslopolitiets Lasse Johnsen.

Eller om de kjører i det hele tatt. For bud-virksomheten er også et godt skalkeskjul for annen kriminalitet, mener politiet. Som for eksempel:

– Organiserte butikktyverier, rekognosering til boliginnbrudd. Og vi har også mottatt noen tips på narkotikasalg, sier Johnsen.

Politi-møte

Politiet har nå vært i møter med de to selskapene om det de ser.

– Hva som kommer ut av det, gjenstår å se. Men vi kommer til å være tett på dem framover for å forsikre oss om at det går den veien vi ønsker, sier Johnsen.

– Vi oppfatter at selskapene ønsker å rydde opp, sier han.

Og både Wolt og Foodora forsikrer at de tar situasjonen på alvor.

– Vi tar det veldig seriøst, sier administrerende direktør Prashant Søegaard i Foodora.

– Dette ser vi med stort alvor på. Vi syns det er bra at politiet har tatt kontakt, sier Kamhaug i Wolt.

Ingen av selskapene kjente til omfanget av for eksempel kjøp og salg av kontoer, hevder de.

Varsler endringer

Begge selskap er nå i gang med endringer.

Wolt har for eksempel innført månedlig ansiktsgjenkjenning i appen budene bruker. Mens Foodora skal kreve at budene kjører norske biler. Også Wolt vurderer et slikt krav.

Begge selskaper er også tydelige på at det ikke er lov å leie ut, selge eller dele brukere.

– Vi ønsker nå å være enda tydeligere på viktigheten av det. At folk som ikke følger disse retningslinjene, ikke kan jobbe videre for oss, sier Foodora-sjef Søegaard.

Men: ingen av dem vil innfri politiets hovedønske:

– Det vi ønsker oss aller mest, er jo at de ansetter sine bud. Da vil vi ha en helt annen kontroll på hvem som faktisk kjører for dem, sier Lasse Johnsen i politiet.

Dette avviser både Wolt og Foodora. De holder på det kaller en fleksibel og fri modell, der budene kan jobbe når de vil og så mye de vil.

– Så ser vi nå at kanskje vi må legge inn noen begrensninger, for å være sikker på at de som jobber for oss opererer innenfor loven. Noe de aller fleste har gjort i alle år, sier Kamhaug i Wolt.