Medfølelse med en drapsmann

– Min kone og jeg vil gjerne ha et par dødelige piller, Så vi en rolig formiddag kan ta dem frem, se hverandre i øynene og si

«Farvel min elskede. Takk for alt. Sov godt».

Dette var innledningen på en kronikk i den danske avisen Politiken 22. september i fjor Signert Mariann og Ebbe Preisler.

Som en «vakker visjon», har Ebbe Preisler senere beskrevet det. Men paret fikk slett ikke den avslutningen på livet de ønsket.

Et drøyt år hadde gått siden artikkelen sto på trykk. Jeg kikket med et halvt øye på nyhetsprogrammet Deadline på Dansk TV da Ebbe dukket opp.

Jeg husket ham så vidt. Men det har en forklaring hvorfor jeg ikke har fortalt om ham før.

Det ligger i menneskets natur å mislike drapsmenn. Ja, kanskje til og med hate. .

Å ta livet av noen utløser som regel en bunnløs sorg hos de etterlatte. Brå død er alltid vondt og vanskelig.

Og hvis vi ser for oss en drapsmann Vil vi ikke da lett beskrive personen som mørkkledd? Gjerne med finlandshette eller maske foran ansiktet. Skummel og farlig.

Kanskje fordi det er slik Hollywood-regissører ofte fremstiller dem på filmlerretet.

Men kan drapsmenn også ha svart ulljakke og det grå håret pent lagt til siden?

Og jeg stilte meg spørsmålet. Kan man faktisk ha medfølelse med en drapsmann?

– Er det i dag du vil dø?

La oss ta historien i korte trekk. Den danske kunsthåndverkeren Mariann Preisler var i midten av 50-årene da hun fikk diagnosen Parkinsons sykdom.

Men Mariann var ellers ganske frisk og rask og levde godt i mange år. Etter 2020 ble hun imidlertid raskt dårligere og dårligere. Til slutt klarte ikke ektemannen, Ebbe Preisler, å ha omsorgen for henne.

Hun havnet først i en omsorgsbolig og senere på et pleiehjem.

Hennes ektemann så sin livsledsager gjennom femti år visne mer og mer bort.

Så skal pleiehjemmet Dronning Anne-Marie Centret i Frederiksberg i København bli åsted for en av de mest omtalte drapssakene i Danmark de siste årene. Drapet på Mariann Preisler.

Det er formiddag andre juledag i fjor.

På et værelse på pleiehjemmet lener Ebbe Preisler seg ned mot sin kone som ligger gråtende i sengen.
– Jeg vil ikke mer, sier hun.
– Er det i dag du vil dø, spør ektemannen og får et svakt, men kontant «ja» til svar.

Det er ingen vitner til denne samtalen. Dette er basert på Ebbe Preislers egen forklaring.

Han drar hjem, finner frem noen sterke, reseptbelagte medisiner han har fått tak i og drar tilbake til sin kone samme kveld. Med henne sovende i sengen blander han ut medisinen i vann og sprøyter inn i kroppen hennes via en sonde.

Han kysser sin kone på pannen og lister seg nennsomt ut av værelset, så hun ikke skal våkne.

Fikk e-post på telefonen

Så drar han hjem og blander en tilsvarende dose til seg selv.
Han rydder det lille rekkehuset på Frederiksberg, vasker og kaster søppel.

Halv tre på natten skriver han en e-post til venner og familie og forklarer hva som har skjedd, før han selv tar den potensielt dødelige dosen medikamenter.

Tilfeldighetene skal ha det til at parets datter er på bytur i København denne andre juledagsnatten og får mailen på telefonen sin.

Hun forstår at hun snart kan være foreldreløs, og kaster seg på sykkelen for å dra til pleiehjemmet.

Der finner hun sin mor sovende med svært lav puls.

Men hun når å si farvel mens moren fortsatt er i live. Så drar hun rett videre til sin far, som bor rett ved og finner også ham i dyp søvn.

Hun legger seg inntil ham. Parets barn har fortalt, blant annet i en dokumentar på DR at de ønsket å respektere foreldrenes ønske om å dø sammen.

Men nattevakten på pleiehjemmet har ringt 112 og snart er ambulansepersonellet inne i rekkehuset og gir Ebbe motgift.

Selv om han har skrevet på en lapp ved sengen at han ikke vil bli gjenopplivet.

Hevder han var barmhjertig

Noen dager senere sitter han i fengslingsmøte i Københavns byrett. Han er siktet for drapet på sin kone. Han varetektsfengsles i to uker, men slipper ut timer før Marianns begravelse.

Ebbe venter fortsatt på om han blir tiltalt og når en eventuell rettssak kommer opp.

Han innrømmer de faktiske forhold. Men mener at drapet ble begått i barmhjertighet. At Mariann ville dø. Han har også forklart at hun ikke var typen som mente at hun var til besvær.

Hun ville bare ikke leve.

Det er selvsagt ingen lov som forbyr noen å ta sitt eget liv. Men er man så syk og svak at en selv ikke klarer å begå et selvmord, så kan den som utfører drapet eller legger til rette for det, straffes med fengsel i tre år i Danmark.

Men Ebbe Preisler er per nå siktet for det langt mer alvorlige, planlagt – altså forsettlig drap, som kan innebære livstidsfengsel.

Debatt i Danmark

Jeg skal med skam vedgå at denne historien for min del druknet i at en viss dronning gikk av samtidig som Ebbe satt i varetekt. Men i høst har han markert seg i flere medieoppslag i Danmark.

Og debatten om dødshjelp er igjen på dagsorden hos våre naboer. Før nyttår skal et utvalg legge frem et forslag til hvordan livets siste fase kan bli mer verdig, som det heter i oppdraget.

Selv om 72 prosent av danskene i en undersøkelse i DR i fjor sa «ja» til aktiv dødshjelp og bare 10 prosent sa «nei», så kan veien synes lang mot en opphevelse av forbudet.

Det etiske rådet i Danmark, som består av leger, teologer, forskere og lekmenn uttalte, senest i fjor at de var imot – eller 15 av 17 medlemmer var imot ...

Hovedargumentet er at legers oppgave er å hjelpe, helbrede, behandle og lindre pasientene. Ikke ta livet av dem.

Ebbe Preisler har selv svekket helse, men kjemper videre. For å unngå å bli stemplet som drapsmann. For å gi flere muligheten til å velge, det de føler er en verdig utgang på livet.

For blir en 82 åring i strikkejakke, med snille øyne bak tynne brilleglass dømt for drap, så vil det nok være mange dansker som får medfølelse med en drapsmann.