De kan nevnes i fleng.
Ole Einar Bjørndalen (skiskyting), Martin Johnsrud Sundby (langrenn), Eivind Henriksen (sleggekast), Sivert Bakken (skiskyting) og Charlotte Kalla (langrenn) har alle snakket om hvordan problemer med hjertet har påvirket karrieren.
Forrige helg måtte langrennsløper Erik Valnes bryte et renn på grunn av problemer med hjertet, mens skiskytter Ingrid Landmark Tandrevold tar en pause fra verdenscupen etter to episoder av hjerterytmeproblemer etter hverandre.
– Det er ekkelt å ha det usikkerhetsmomentet når man står på start, sier tidligere langrennsløper Maximillian von Selchow Bie.
Bie har selv fått kjenne på kroppen hvordan det er å ha trøbbel med hjertet.
– Jeg prøvde å ikke tenkte på det og late som alt var normalt, men det var en stor skuffelse hver gang det kom. Det setter en støkk i deg.
Bie konkurrerte lenge på et høyt nasjonalt nivå, både som junior- og seniorløper, og har flere sterke resultater å vise til.
Han tok NM-bronse på lagsprinten senest i mars i år, sammen med landslagsløper Erik Valnes.
Men på grunn av uregelmessig hjerteflimmer måtte Bie legge karrieren på hylla, noe som var en tøff påkjenning.
– Det er nesten verre psykisk. Fysisk var det greit å måtte stoppe, men når det foregikk hyppig lå det hele tiden i bakhodet.
Tre operasjoner
Første gang Bie fikk hjerteflimmer var på en treningstur på Sørreisa i Troms med barndomskompisen Erik Valnes.
Han hadde også en opplevelse på fotballbanen i samme tidsrom.
– Da følte jeg meg litt alene og var usikker på hva det kunne være. Jeg sjekket det på hos legen, men det kom kun når jeg trente veldig hardt. Derfor gikk jeg med EKG-måler over en uke.
Bie beskriver at anfallene kom i «hytt og gevær». Så ofte at han måtte gjøre tre inngrep, siste gang i 2017.
Mye stress, sykdom eller dårlig søvn var ofte årsaken til forstyrrelser på hjertet.
– Men én periode mistet jeg den røde tråden. Da var det såpass hyppig at jeg ikke hadde noe svar på hvorfor det kom lenger, sier Bie.
I dag jobber han som trener på NTG i Tromsø, og merker ikke til det i hverdagen. Denne vinteren har han imidlertid flere ganger blitt minnet på hvordan det er å ha det.
Søndag måtte barndomskompis Valnes bryte etter å ha fått et hjerteflimmer-anfall like før mål.
– Jeg har utredet og sjekket det ut tidligere, så det skal ikke være så farlig. Jeg tror jeg har bra kontroll på det, sier Valnes om situasjonen.
Følges med på
Han understreker at det hele er udramatisk, men at de likevel har tatt grep.
De siste dagene har 29-åringen gått rundt med en EKG-måler for å være på den sikre siden.
– Er det slik at de sender det til et sted?
– Ja, Ove (Feragen, landslagslege) sitter på Tynset og følger med på telefonen nå, sikkert. Det har blitt veldig enkelt det der nå, tydeligvis, sier Valnes.
– Så du prater litt med ham på telefon?
– Ja, han har ikke ringt til nå da, så det virker som ting fungerer bra.
Valnes er ikke redd for at det skal slå ut under flere renn. Også Feragen bekrefter at ting er under kontroll.
– Det skjer så sjeldent at når det er kanskje tre, fire-fem ganger i året så er det uflaks. Jeg kan ikke tenke på det, sier Valnes.
Helsa først
Valnes mener det er en trygghet at problemene har ordnet seg for Bie. Sammen har de luftet det de har på hjertet.
– Vi har delt erfaringer om hva som trigger det, uten at vi har stor medisinsk kompetanse. Vi har delt hva vi føler og kjenner på – og hvordan man kan unngå det, sier Bie.
Også bildene av Ingrid Landmark Tandrevold som slet med hjerterytmeforstyrrelser i Kontiolahti skapte overskrifter.
Hun har nå valgt å ta en pause fra verdenscupen.
Bie synes det er trist å se.
– Man fikk beskjed om å slutte å presse seg. Det er kjedelig, det kjente sikkert Erik på også. Det er en fryktelig følelse å bryte skirenn, men helsa kommer først, sier Bie.
Både Valnes, Tandrevold og Bie forteller at de har fått tett og god oppfølging hos lege og spesialist.
Alvorlig
En som også har slitt med hjerteflimmer, men som fortsatt er aktiv, er skiskytter Sivert Bakken.
Han forteller at hjertet løp helt løpsk og pulsen skjøt i været. Det var også en påkjenning mentalt.
– Det er jo ikke noe behagelig, og man blir jo litt bekymra når det skjer. Det er tross alt hjertet, så det er ikke noe man tuller med, sier Bakken.
– Helt avgjørende
Han har vært ute av spill i to sesonger på grunn av en hjertebetennelse, men er nå tilbake i sporet etter en operasjon.
– Jeg måtte operere for å kunne fortsette med idrett. Det var ikke noe tema å fortsette med noe som påvirker prestasjonen såpass mye. Det gjør rett og slett at man ikke får ut det man er god for i konkurranse, sier Bakken.
– Var du redd for karrieren?
– Nå hadde jeg ganske bra oppfølging, og synes vi takla det på en god måte. Jeg fikk veldig bra støtte fra både forbundet og legene. Jeg var klar over at hvis det ikke ble bra igjen, så klarer man ikke å prestere på toppnivå. Så en rasjonell bekymring, kan du si.
Operasjonen ble rett og slett redningen.
– Det funket veldig bra og var helt avgjørende for min del.
Idrettslege Bård I. Freberg har jobbet i Norges Skiskytterforbund i over 25 år.
Freberg forteller at det viktigste for alle som opplever en urytme på hjertet må stoppe all trening og bli undersøkt av en spesialist – og å unngå store mengder koffein og alkohol.
– Det er den grunnleggende regelen for alle som driver med toppidrett. Man skal ikke spøke med urytme på hjertet, for det kan i verste fall være noe helt annet enn hjerteflimmer, sier Freberg.
Han understreker viktigheten av å være sikker på at man har en ufarlig type hjerteflimmer. Har man fått konstatert det, er det noen triks utøverne kan gjøre.
– Noen holder pusten, noen prøver valsalvas manøver, så kan du klare å stoppe det. Men i de aller fleste tilfeller må man bare bryte løpet.
Sjelden tilstand
– Hva tenkte du da du så bildene av Tandrevold?
– Det var ikke morsomt å se Tandrevold bryte løpet. Jeg vet jo hva som ligger bak av mange, mange års knallhard arbeid for å komme dit hun er nå.
Selv om Valnes og Tandrevold har hatt problemer med hjertet på samme tid, vil ikke Freberg kalle det en trend.
– Vi har hatt noen tilfeller opp gjennom åra, men jeg vil ikke si at det er en trend. For det er en sjelden tilstand.
Han peker på at det sannsynligvis er den harde, fysiske aktiviteten over tid som utløser problemer med hjertet.
– Da blir det visse, strukturelle arrdannelser inne i hjertets pace og da oppstår det signaler andre steder enn der det skal komme frasier Freberg.
Publisert 13.12.2024, kl. 16.10