Mattilsynet gir blaffen i kosmetikk. I praksis er vi alle sammen laboratoriemus.

Mattilsynet undersøker ikke innholdet i noen produkter før de kommer i butikkhyllene og på kroppen din, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

I praksis er vi alle sammen laboratoriemus.

• Mattilsynet svarer under kronikken.

En rød tråd i min nye faktabok «Sannheten på kroppen – alt du bør vite om kosmetikk» er at Mattilsynets kontroll på kosmetikkområdet i beste fall må kalles mangelfull. Det øverste kontrollorganet undersøker ikke innholdet i noen produkter før de kommer i butikkhyllene og på kroppen din. I praksis er vi alle sammen laboratoriemus.

Mattilsynet fastslo allerede i 2004 at to av tre kvinner og halvparten av alle menn har opplevd ubehag, plager eller skader etter bruk av kosmetikk. For 12 prosent var plagene svært ubehagelige.

Men hva gjorde tilsynet? Forsøkte de å finne ut hvorfor? Nei. De planla, kanskje noe i seneste laget, å innføre et nytt meldesystem for bivirkninger av kosmetikk.

Først i 2008 ble et bivirkningsregister opprettet. Hvor vellykket det skulle bli, fikk man et nedslående bilde av i 2013, da det ble kjent at 500.000 nordmenn året før hadde pådratt seg bivirkninger etter bruk av kosmetikk. Bare 0,1 promille av skadene ble rapportert.

Fra 2013 ble den svake kontrollen vesentlig svakere ved at Norge underla seg det langt mer liberale regelverket i EU, hvor man i større grad overlater til produsentene å dokumentere at varene ikke er helsefarlige.

Det er, som noen vil huske, det samme som myndigheter gjennom flere tiår valgte å gjøre med tobakksindustriens varer.

I kraft av beslutningen forsvant den særnorske reguleringen av legemiddelstoffer i kosmetikk. 21 nasjonale grenseverdier ble på et blunk opphevet. Grenseverdier som skulle hindre salg av kosmetikk med helseskadelige stoffer i Norge.

«Vi tror at tryggheten blir godt ivaretatt også med de nye reglene», sa Julie Tesdal Håland i Mattilsynet til NRK i 2013. NRK sluttet seg, på vegne av forbrukere flest, slett ikke til denne vurderingen.

«Hvis bruken ikke begrenses, øker risikoen for skader som for eksempel kreft, misdannelser i fostre, hudirritasjon, allergi og skader på indre organer», fastslo NRK. (Det kan, i tillegg til de 500.000 påviste kosmetikkskadene blant nordmenn, ha sin forklaring i intervjuene som NRK to år tidligere gjorde med sentrale norske forskere om risikoen for alvorlige helseskadene ved bruk av kosmetikk.)

Hva gjorde Mattilsynet? De sa seg fornøyd med den nye løsningen.

Aluminium i antiperspirant

I 2014 konstaterte Mattilsynet at eksponeringen for aluminium fra kosmetikk kan være 50 ganger høyere enn helsemessig forsvarlig. Antiperspiranter tilfører deg ifølge Mattilsynet mer aluminium enn noen andre kilder.

«Opptaket kan være enda høyere for dem som bruker antiperspiranter på barbert hud», skrev Mattilsynet, vel vitende om at 67 prosent av norske menn og 85 prosent av norske kvinner bruker antiperspirant hver dag, ofte på barbert hud.

Det ble presisert at høyt inntak av aluminium har vist seg å skade nervesystemet hos rotter og mus, samtidig som det øker risikoen for redusert sædkvalitet og skader på testiklene.

Mattilsynet forsikret om at de ville vurdere tiltak for å sikre forbrukernes helse. Men hva gjorde etaten? Ingen verdens ting.

De begrenset ikke tilgangen på slike produkter og påla heller ikke produsentene å utstyre varene med en advarsel.

12 år senere må vi innse at hverken Norge eller EU har fastsatt en grenseverdi for hvor mye aluminium kosmetikk kan inneholde.

Seniorforsker Torkjel Sandanger ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) konstaterte i 2014 at nordmenn har flere miljøgifter i kroppen enn noen annen befolkning. En 40-dobling har funnet sted på 60 år. Sandanger har målt mengden av parabener i blodet til kvinner som bruker deodorant og hudpleieprodukter.

«Jo mer man smører på, jo større mengder av parabener finner vi i blodet, og dette kan påvirke hormonbalansen i kroppen vår», fastslo Sandanger.

Han viste til at danske forskere ligger langt foran de norske. «Danmark forbød parabener før EU gjorde det, og vi kommer lenge etter», fastslo seniorforskeren. Årsaken til Danmarks tidlige forbud er at parabener lenge har vært mistenkt for å virke hormonforstyrrende, og at industrien ikke har klart å dokumentere det motsatte.

Hva gjorde Mattilsynet? Ingen verdens ting.

Hudblekemidler og solpleie

I 2019 fant Mattilsynet ulovlige og helseskadelige stoffer som kvikksølv i 60 prosent av 53 undersøkte hudblekemidler kjøpt i norske butikker.

Hva gjorde tilsynet? Ingen verdens ting, bortsett fra å fraråde bruk av produktene.

Lovbruddene medførte ingen annen reaksjon enn at produktene ble beslaglagt. Derfor var det ingen overraskelse at Mattilsynet fem år tidligere fant svært høye nivåer av kvikksølv i 23 av 30 hudblekemidler.

Tendensen er, som inspektør Natalia Larsen i Mattilsynet påpekte i 2014, at beslaglagte produkter blir erstattet nesten på dagen.

Mattilsynet tilskriver heller ikke forekomstene av helse- og miljøskadelige stoffer i solkrem noen betydning. Kontrolletaten ga i 2024 tommel opp for flere solkremer med hormonforstyrrende, miljøskadelige og allergifremkallende stoffer. De ønsket bare å undersøke graden av UV-beskyttelse.

Men heller ikke graden av beskyttelse er de opptatt av. Da Forbrukerrådet på basis av en test i 2025 ba Mattilsynet om å fjerne de fire solkremene fra markedet som ikke beskyttet mot UV-stråling på den måten som var oppgitt, svarte Mattilsynet nei. Det avspeiler at etaten tydeligvis vektlegger hensynet til mektige næringsaktører mer enn hensynet til deg og meg.

Ingen godkjenningsordning

Under innspurten av arbeidet med min nye bok valgte jeg høsten 2025 å stille flere spørsmål til Mattilsynet. Spørsmålene og svarene er gjengitt i boken. Første spørsmål lød slik: «Hvordan går Mattilsynet frem når et nytt kosmetikkprodukt godkjennes for salg og bruk i Norge? Undersøker Mattilsynet innholdet av mulig helse- og miljøskadelige kjemikalier i produktet?»

Første setning i svaret lød i all sin grufulle enkelhet slik: «Det er ingen godkjenningsordning for kosmetikk og kroppspleieprodukter i Norge eller EU.»

Mattilsynet undersøker altså ikke det kjemiske innholdet i noen kosmetikkprodukter før de havner i butikkhyllene og på kroppen din. Det kan vanskelig forstås på annen måte enn at hele befolkningen er laboratoriemus for kosmetikkindustrien.

Mattilsynet svarer: Man må være bevisst på hva man kjøper, og fra hvem

Niels Christian Geelmuyden stiller spørsmål om hvorvidt reguleringen av kosmetikk og kontrollen med markedet gir tilstrekkelig beskyttelse for forbrukerne.

Det er riktig at det ikke er en godkjenningsordning for kosmetikk i Norge. Det er det heller ikke i EU eller en rekke andre land.

Regelverket som gjelder i Norge, er felles for hele EØS-området og bygger på et grunnleggende prinsipp om at det er virksomhetene som har ansvar for å sikre at produktene de omsetter, er trygge.

Regelverket hindrer virksomheter i å skyve ansvaret for trygge produkter over på myndighetene.

Før et produkt kan selges, skal produsenten ha gjennomført en fullstendig sikkerhetsvurdering av produktet, og det skal registreres hos europeiske myndigheter.

Dette er et internasjonalt anerkjent reguleringssystem.

Risikobasert tilsyn

Kosmetikkregelverket er strengt. Grenseverdier i regelverket bygger på vitenskapelige vurderinger fra EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet (SCCS). Komiteen vurderer risiko ved bruk av stoffer og anbefaler grenseverdier for trygg bruk.

Forfatteren hevder at felles regelverk har gjort kontrollen i Norge svakere. Det ville vært umulig å gjøre like mange og omfattende risikovurderinger i Norge som det blir gjort i EU. Vi ville enten hatt færre eller mindre vitenskapelig begrunnede grenseverdier.

Mattilsynet fører risikobasert tilsyn, som innebærer at vi bruker ressursene der de gir størst effekt for forbrukernes trygghet.

I 2024 undersøkte vi for eksempel UV-beskyttelse i solkrem. Fem av de undersøkte solkremene hadde dårligere solbeskyttelse (solfaktor) enn det som var oppgitt på pakken. Disse ble fjernet fra markedet.

Denne, og flere undersøkelser der Mattilsynet har avdekket farlige og ulovlige stoffer, bruker Geelmuyden likevel som eksempler på at Mattilsynets funn ikke får konsekvenser.

Veileder forbrukere

De siste årene har vi gjennomført tilsynskampanjer der vi har analysert for innhold av mulig allergifremkallende og helsefarlige stoffer i kosmetikk og sminke til barn og unge, allergifremkallende stoffer i hårfarge og hydrogenperoksid i tannblekemidler.

Når Mattilsynet finner produkter med ulovlige stoffer, blir omsetningen av produktene stoppet og virksomhetene fulgt opp.

Gitt det store omfanget av produkter og økonomien er det grunn til å tro at regelverket brytes i større grad enn det vi har ressurser til å avdekke. Derfor jobber vi systematisk med risikobasert tilsyn. Vi forbedrer veiledning om regelverket slik at det blir enklere for alle aktører å følge det.

I tillegg veileder vi forbrukere slik at det blir enklere å få oversikt over mulige farer ved netthandel fra land utenfor EØS. Slike produkter kan for eksempel inneholde stoffer som er forbudt i EØS, eller som er skadelige i for store konsentrasjoner. Man må altså være bevisst på hva man kjøper, og fra hvem.

Vi imøtekommer en åpen og kritisk debatt om kosmetikk, forbrukersikkerhet og Mattilsynets samfunnsoppdrag. For at den skal være nyttig, må den bygge på riktige premisser om hvordan regelverket faktisk fungerer og hvilke virkemidler myndighetene har.

Marius Kallerud Beck

Seksjonssjef, seksjon kjemisk mattrygghet, Mattilsynet