Mathis tror valgomaten kan hjelpe ham med å ta valget

28-åringen er kaptein ved Garnisonen i Porsanger.

– Jeg har stemt en gang før, og skal gjøre det til høsten også, forteller han til NRK

Schanche er født og oppvokst i en av kommunene som betegnes som samisk kjerneområde i nord; Nesseby.

Men selv om han har fått inn både samisk språk, kultur og politikk med «morsmelken», innrømmer han:

– Jeg tror ikke jeg vet om alle partiene som er på Sametinget en gang. Det er noe jeg følger for lite med på.

Men nå blir det lettere for alle velgere.

Foran årets valg lanserer NRK noe helt nytt for sametingsvalget som kan gi velgerne bedre og større innsikt: Válgaofelaš.

Válgaofelaš er valgomaten kalt, og betyr valgveiviser på norsk.

– Krever mer av deg selv

Kristine Guttorm Ballari (33) kan regnes som veteran i valgsammenheng.

Helt siden hun fikk stemmerett som 18-åring, har hun deltatt ved hvert eneste valg.

– Det er viktig å bruke stemmen din både ved stortings- og sametingsvalget. For det er den eneste måten du kan være med å påvirke, sier hun.

Nyheter om sametingsvalget finner hun for det meste i de samiske mediene.

– Det er ikke sånn som med norsk politikk, som er i mediene hver dag. Her kreves det mer at du selv må finne informasjonen som du trenger, sier hun.

Også Kristine er fra Nesseby, men har bodd i Oslo i ti år.

Før var hun samisklærer, men nå er hun daglig leder ved Samisk hus i hovedstaden.

Valgforsker: – Flere vil kanskje stemme

Hjelpen Mathis Schanche, Kristine Guttorm Ballari og cirka 24.600 andre samer får, er altså en valgomat.

Verktøyet er brukt ved de fleste valgene i Norge siden 2001.

Men aldri ved et sametingsvalg før nå.

– Jeg synes det er gøy. Kanskje får det også flere til å stemme, sier Kristine Guttorm Ballari.

– Valgomaten tvinger deg til å ta et standpunkt, og analysere deg fram til hvem du er mest enig med, sier Mathis Schanche.

Valgforsker Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet mener NRK har gjort et svært interessant og viktig arbeid med å lage valgomaten.

– Ny forskning fra lokalvalg i Norge i 2023, viste at i den yngste aldersgruppen oppga 70 prosent at de hadde brukt valgomat. Av dem som brukte en valgomat, oppga 80 prosent at bruken hadde hatt betydning for deres stemmegivning, sier han.

UiT-forskeren sier det dermed er rimelig å anta at dette også vil kunne ha effekt for sametingsvalget.

– Det kan bidra til at folk tar mer opplyste valg og flere kanskje vil stemme ved valget, sier han.

Flere bysamer

I valgomaten må velgerne vurdere en rekke påstander som er aktuelle i samepolitikken.

Ut ifra om du er helt enig, litt enig, helt uenig eller litt uenig i disse påstandene, vil det komme opp forslag på partiene du er mest enig med.

Her er et par påstander:

• «Det må brukes mer penger på språk- og kulturtilbud til samer i byene.»
• «I Indre Finnmark står samisk sterkt, og behovet for samiske midler er mindre.»
• «Vi bør ha færre og større samiske museer, og de bør være i byer.»
• «Om en kommune vil ha gruvedrift eller vindkraft, så skal Sametinget akseptere det.»

Mange av påstandene bærer preg av at det har blitt flere samer som bor i byer, og derfor må også politikerne som vil inn på Sametinget ta hensyn til dette.

Kristine er en av disse, og sier hun ønsker å bli i Oslo.

Hun tilhører én av de sju valgkretsene: Sør-Norge.

Mathis har også bodd der, men det er i Finnmark han vil bo. I det «kjernesamiske» området.

Han bor i Lakselv, og tilhører Ávjovárri valgkrets.

• Nederst i artikkelen finner du en oversikt over alle sju valgkretsene. Der ser du også hvilke kandidater de ulike partiene stiller med.

De to har svart på noen av påstandene i den nye valgomaten.

– Helt uenig, svarer Kristine på påstanden om at Sametinget må akseptere kommunenes valg om gruvedrift eller vindkraft.

– Der er jeg nødvendigvis ikke enig, mener Mathis.

Her kan du se hva de svarer på noen av de andre påstandene:

– Få stemmer avgjør

Jonas Stein sier valgomat gir velgerne en enkel måte å få oversikt over partienes holdninger og de viktigste skillelinjene i politikken.

Dette gjelder også i samepolitikken, mener han.

– Den har også blitt mer polarisert de siste årene, er det også tydeligere forskjeller mellom de politiske partiene.

Stein sier valgomaten også kan få betydning for valgresultatet.

– Ved sametingsvalget kan det ofte være få stemmer som skiller på hvem som får de siste mandatene, så det kan ha betydning for hvilket parti som står igjen som vinner.

Her er valgkretsene

Norge er delt inn i sju valgkretser: