Matgigantene gir garanti

13 hours ago 1

NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop ber regjeringen kutte matmomsen for å få ned matprisene.
De lover at hele momskuttet vil bli overført til kundene.
Svenske og danske myndigheter planlegger å redusere matmomsen.

Kjedene gir en garanti om at alt kuttet i matmomsen matmomsen Moms står for merverdiavgift, og det er en type skatt som legges på varer og tjenester. Det betyr at når du kjøper noe, betaler du en ekstra prosentandel til staten. Satser i Norge (per 2026): 25 % – standard sats, de fleste varer og tjenester. 15 % – matvarer. 12 % – for eksempel transport, hotell og kino. Eksempel: En vare koster 100 kr før moms. Med 25 % moms blir prisen 125 kr. 25 kr går til staten, og 100 kr går til selgeren.i sin helhet vil bli overført til kundene – altså at kjedene ikke stjeler litt av lasset, slik Ap er redd for vil skje.

Bakgrunnen er at både svenskene og danskene planlegger å redusere matmomsen:

Det er ikke vedtatt, men den svenske regjeringen planlegger å kutte matmomsen fra 12 til seks prosent fra april i år.
Matmomsen i Norge er til sammenligning 15 prosent.
I sin nyttårstale lovet den danske statsministeren, Mette Frederiksen, at de vil gå i forhandlinger i Folketinget for å kutte momsen.

Fredag ble det kjent at dagligvareprisene i Norge steg med 5,2 prosent i fjor; det utløser at det legges press på regjeringen om å kutte i matmomsen, for å få ned prisene og for å stanse veksten i grensehandelen med Sverige.

– Hvis matmomsen settes ned, så garanterer jeg at dagligvarene i våre butikker vil bli redusert tilsvarende. Momskuttet skal i sin helhet komme kundene til del, sier konsernsjef i NorgesGruppen, Runar Hollevik.

– Det er lett å si, men hvordan skal det kunne undersøkes om kjedene holder løftet?

– Det må være opp til myndighetene å følge med på at vi faktisk holder det vi lover.

Han sier at det er opp til Stortinget å avgjøre om momskutt er en riktig prioritering.

NorgesGruppen er Norges desidert største dagligvarekonsern, med en markedsandel på 43,5 prosent, hvor Kiwi, Meny, Spar og Joker er sentrale butikkjeder.

– Krone for krone

Den tredje største kjeden, Rema, med 24 prosent markedsandel, er også klar i sitt budskap om matmomsen.

– Dersom matmomsen reduseres skal hele differansen – krone for krone – komme kundene til gode, lover Øyvind Breivik, leder for kommunikasjon i Reitan Retail, som blant annet eier Rema 1000.

– Du garanterer at kundene skal få alt kuttet?

– Ja, det er riktig.

Han sier at det bør bekymre politikerne at en stadig økende grensehandel med Sverige kan bli enda større.

– Grensehandelen er en stor utfordring allerede. Hvis svenskene setter ned matmomsen som planlagt 1. april, frykter vi enda mer økt grensehandel, som fører til lavere verdiskapning og tapte arbeidsplasser i Norge.

– Deres eiere er blant Norges rikeste?

– Vi jobber hele tiden for å holde prisene så lave som mulig og marginene margineneMarginer er fortjeneste etter alle kostnader. Dagligvarekjedene har normalt lave netto marginer på rundt 2–4  prosent av omsetningen. Dette betyr at på hver 100 kr som selges, sitter kjedene igjen med ca. 2–4  kroner i fortjeneste. Konkurransetilsynet rapporterer at driftsmarginer normalt ligger under 5 prosent, og ofte rundt 2–3  prosent for de fleste aktører når man ser bort fra pandemi‑perioden. i vår bransje er små sammenlignet med de fleste andre bransjer. Ansvarlig forretningsdrift betyr at bedrifter må gå med overskudd.

– Med et marked på over 260 milliarder kroner i året, gjør selv små marginer at deres eiere er blant Norges rikeste?

– Det er stor omsetning, men det er også slik at det aller meste av overskuddet blir pløyd tilbake i driften for å sikre videre utvikling for butikkene og de 46000 arbeidsplassene vi står bak, sier Breivik.

Lover

Samvirke-organiserte Coop er nest størst, med en markedsandel på 29,2 prosent, gjennom butikker som Coop Extra, Prix, Mega og Obs.

Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt i Coop Norge, sier at penger fra et eventuelt momskutt skal til kundene.

– Coop er eid av kundene og deler overskuddet med dem, og vi støtter derfor alle tiltak som kan bidra til lavere matvarepriser til våre kunder. Vi kan love at dersom matmomsen settes ned, vil denne reduksjonen videreføres til kundene våre.

Hun legger til:

– Vi er ikke etablert for å berike oss, men skape verdier for medlemmene våre.

Har blitt styrtrike

Selv om dagligvarekjedene har relativt lav prosentvis fortjeneste sammenlignet med en del andre bransjer, tjener de tre store kjedene gigabeløp på vår handel:

Vi handler årlig mat for 267 milliarder kroner i dagligvarebutikkene.

Det gjør at familiene bak de to største kjedene, Odd Reitan (Rema) og Johan Johannson (NorgesGruppen), er Norges 4. og 5. rikeste, med 77 og 59 milliarder kroner i formue.

NorgesGruppen-sjef Hollevik svarer slik når vi spør om at det er nærliggende for kundene å tenke at kjedene selv har råd til å bidra noe for å få ned prisene:

– Prisutviklingen på mat er fortsatt bekymringsfull, og det er forståelig at økte priser bekymrer mange. Prisveksten rammer særlig dem som har minst fra før, derfor må vi gjøre det vi kan for å holde prisveksten så lav som mulig:

– Det gjør vi både gjennom å forhandle med våre leverandører om lavest mulige priser, og ved å holde kostnadene våre så lave som mulig.

Foreløpig har det ikke vært flertall på Stortinget for å kutte toll på dagligvarer.

Frp vil halvere matmomsen på 15 prosent, Sp vil ned til ti og MDG vil kutte på frukt og grønt.

– På høy tid

Frp-leder Listhaug sier at Frp har foreslått å halvere momsen på mat i flere år.

– Når vi nå ser at grensehandelen øker og svenskene skal halvere momsen på mat fra 1. april, er det på høy tid at Norge kommer etter og at vi sørger for at folk får mer økonomisk handlefrihet:

– Lavere matmoms vil også bidra til å dempe inflasjonen, som er grunnen til at renten holder seg høy og at mange sliter med å få endene til å møtes, sier hun.

Klart nei

Statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus i Næringsdepartementet svarer på vegne av Ap-regjeringen.

Hun bekrefter til fulle at Ap ikke stoler på garantiene som gis.

– Kutt i matmomsen er et lite målrettet virkemiddel. Det er fordi det er usikkert i hvilken grad redusert matmoms kommer forbrukeren til gode, eller om dagligvarekjedene gradvis over tid vil øke prisene tilsvarende momskuttet, sier hun:

Hun legger til:

– Da risikerer en at forbrukerne til slutt betaler like mye for maten, og at et momskutt i stedet havner hos dagligvarebransjen og deres eiere.

Litt mer her:

– Arbeiderpartiregjeringen har i stedet innført flere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Bedre konkurranse kan bidra til at forbrukerne får et bedre dagligvaretilbud, sier hun:

Konkurransetilsynet har fått økt bevilgning og nye verktøy.
Vi har også gjort det enklere å få tilgang til butikklokaler for konkurrerende butikker.

Hun sier at regjeringen jobber med flere grep.

– Utfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og det er ikke ett enkelt tiltak som vil løse alle utfordringene. Det er summen av tiltak over tid som vil kunne ha effekt.

Read Entire Article