Mange steder i Spania hadde sin våteste mars noensinne i mars. Hovedstaden Madrid satte ny nedbørsrekord for måneden allerede 21. mars, melder den spanske værtjenesten Aemet.
Nedbørskartet fra EUs klimaovervåkingstjeneste C3S viser at store områder i Spania hadde mer enn 400 prosent av normal nedbør for måneden-
Lenger nord i Europa var mars helt motsatt. Deler av Benelux-landene, Tyskland, Sverige og Norge hadde under en fjerdedel av det normale.
– Det var en måned med ekstreme kontraster i regnmengden rundt om i Europa, der mange områder hadde sin tørreste marsmåned, mens andre hadde den våteste marsmåneden som er registrert på minst 47 år. Det sier visedirektør Samantha Burgess i klimaovervåkingstjenesten.
De ekstreme nedbørsmengdene i Spania har ført til store skader. I Talavera de la Reina, sentralt i landet, ble en mange hundre år gammel bro ødelagt.
Foto: AFPØdela bro fra romertiden
Ekstremregnet i Spania førte mange steder til store ødeleggelser.
I Talavera de la Reina, sørvest for Madrid, ble en bro over elven Tagus ødelagt. Broen hadde spor fra romertiden, mens den nåværende konstruksjonen var fra 1400-tallet.
Mange hundre års historie var ikke nok til å stå imot vannet. På morgenen 23. mars ble den tatt av vannmassene, skriver La Peninsula.
Våtmarksområdet Doñana 1. mars og 31. mars 2025
CopernicusReddet våtmarksområde
Det kraftige regnet i Spania i mars har også hatt positive virkninger.
Våtmarksområdet Doñana ved Guadalquivir-elvens delta, har lenge vært truet av tørke og intensivt landbruk.
Verdens naturfond WWF har ropt varsko om at området kan miste sin verdensarvestatus.
Nå viser satellittbilder fra EUs Copernicus-program at våtmarkene er tilført store mengder vann.
Kart fra Copernicus som viser nedbørsmengder i Europa i mars 2025
Foto: CopernicusVarmerekord i mars
Også for temperatur var det store forskjeller. For Europa som helhet var mars rekordvarm.
Den gjennomsnittlige temperaturen var på 6,03 grader, ifølge C3S. Deres beregninger viser at det var 2,41 grader høyere enn snittet for perioden fra 1991 til 2020.
Som for regnet, viser temperaturkartet for Europa også store regionale forskjeller.
Mens Spania har ligget noe under snittet, har deler av Norge og Russland vært opp mot seks grader over normalen.
Kart fra Copernicus som viser temperaturvariasjoner i Europa i mars 2025
Foto: CopernicusViser klimaendringene
– Mars 2025 er et godt eksempel på hvordan klimaendringene slår ut, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero.
Ifølge Samset er det ikke klimaendringene i seg selv som bestemmer om det blir vått eller tørt. Men de forsterker det været som er.
Han sier at Spania er et godt eksempel nå, med veldig mye nedbør i mars, mens De britiske øyene for eksempel ble veldig tørre.
– Er det først forhold for en tørr måned gjør varmen det tørrere, og er det fuktige forhold blir regnet kraftigere enn før. Hvilke områder som blir tørre og våte en gitt måned vil variere, akkurat som vi er vant til, men utslagene blir kraftigere, sier Samset.
Kart som viser nedbør i Norge i mars 2025
Foto: SeNorgeStore forskjeller i Norge
Også Norge opplevde ekstreme værforskjeller i mars. For landet som helhet var mars ifølge Meteorologisk institutt den 5. varmeste og 6. våteste vi har registrert.
Tromsø slo sin nedbørsrekord fra 1943. Der falt det 208,6 millimeter nedbør i mars. Den forrige rekorden var på 199,7 millimeter.
Stikk motsatt har det vært i Oslo og Akershus. Noen steder har det knapt kommet en måned regn i løpet av hele mars.
– Enkelte stasjoner fikk under 5 prosent av normalen, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Kart som viser gress og lyngbrannfare fredag 11. april.
Foto: YrTørt i april
For Oslos del har det tørre været fortsatt i april.
På Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo ble det i løpet av de første elleve dagene i april målt 0,0 millimeter nedbør.
Et av resultatene av tørken er at det nå er gult farevarsel for gress og lyngbrannfare i deler av Sør-Norge.
Sjekk påskeværet på Yr.no
Avvik fra normal Snittemperatur
Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.
Publisert 14.04.2025, kl. 19.18