Maria (28) og Anne Guro (32) er hjelpere i byens belastede områder

Mannen som kom humpende inn i bilen er en gammel kjenning.

– Jeg sparka mot en kant. På legevakten sa de at det var et brudd. Så fikk jeg litt norgestape og et kort «ha det bra», forteller han.

Hele dagen kjører de to sykepleierne, Anne Guro Jovall Dahl (32) og Maria Risan (28), rundt i byens belastede områder. Jobben deres er å gi livsviktig helsehjelp til brukerne i Oslo rusmiljø.

«Sykepleie på hjul», svarer Maria hver gang telefonen ringer.

Det er ti minutter siden de var i kontakt med mannen som nå ynker seg i smerte inne i bilen.

Anne Guro har videreutdanning i sårpleie, og trekker av det gamle plasteret til mannen som har satt seg i bilen. Her må litt beskyttelse til. Hun legger på ny bandasje og ber han ta det rolig.

– Har du noen som kan hjelpe deg å gå tur med bikkja? spør hun.

Han rister på hodet. Klarer det selv.

– Men han skal være med opp til mora mi i jula. På toget er’n grei.

Det blir klem og «hadde».

– Vi kommer innom i slutten av uken.

Bilen er kjent i rusmiljøet. Sykepleierne også.

Anne Guro har jobbet i rusomsorgen og psykiatrien i syv år.

De siste tre i «Sykepleie på hjul».

Sykepleie på hjul

Drives av Fransiskushjelpen. Samarbeidspartnere er både kommunen og andre ideelle organisasjoner. Bilen er finansiert av givere og ved siden av seks ansatte sykepleiere tar syv ekstra sykepleiere kveldsvakter gratis.

Sykepleieren elsker akkurat denne jobben. Tett på pasientene, meningsfylte relasjoner og en bekreftelse på at hun faktisk gjør en forskjell for de som trenger det.

Diana heter den sølvgrå, elektriske kassebilen som kjører rundt i Oslos gater hver eneste virkedag.

Jobben til sykepleierne er oppsøkende helsehjelp til rusavhengige og prostituerte - de som ikke klarer eller kan, benytte seg av helsevesenets tilbud.

I Storgata stopper bilen ofte. Døren åpnes på vidt gap. Maria sitter foran lageret av rent brukerutstyr, tar imot de som kommer.

– Hva trenger du?

I pakningen ligger sterilt utstyr. Sprøyter og spisser, sterilt vann og filter, kokekar til å varme opp heroinet, folie til å røyke i. De som leverer inn brukt utstyr blir belønnet med å kunne få med seg mer rent utstyr. Panteordningen fungerer. De har også Nyxoid nesespray -motgift mot heroin.

– Mange har skader som oppstår ved injisering. De kan få abscesser som kan gi blodforgiftning, infeksjoner og nyresvikt. Kuttsår og brannsår er heller ikke uvanlig, forteller Maria.

Når rent brukerutstyr skifter eier, er det rom for praten. Litt umerkelig kommer rådene de trenger for å ivareta egen helse. Stedene de kan legges inn om det er nødvendig, medisinene de kan spørre fastlegen sin om.

– Vi er sykepleiere, ikke sosionomer, understreker de to i bilen.

Kontroll over egen helse gir folk økt verdighet, økt sosial inkludering og et bedre liv.

– Den forventede levealderen er mellom 15–20 år lavere blant rusbrukerne, enn hos resten av befolkningen. Det gapet vil vi tette, sier Anne Guro.

Hun svinger unna enveiskjøringen. Etter årene på bilen trenger ikke Anne Guro GPS for å finne frem i Oslos gater.

– Jeg liker variasjonen i jobben. Å møte folk på ulike steder, med ulike utfordringer. Akkurat nå er det mange som gruer seg til julen. Jeg ser at flere har behov for å bli lagt inn på gatehospitalet en periode. Det er mye crack og blandingsmisbruk i byen. Miljøet blir hardere og mer uforutsigbart. Det er problematisk. Blir det bråk så tuter jeg høyt for å løse opp situasjonen.

– Når det er rolig kan vi gå ut. Det er krangel om stoff og penger. Slåssing er det verste jeg vet.

– Blir du ikke redd?

– Sjelden. Det er ofte mange folk rundt når vi er på gaten.

Noen morgener er telefonsvareren full av meldinger. Bilen kan gå i skytteltrafikk med medisinlevering på forespørsel fra leger som ser at pasienten er for syk til å komme seg ut. Eller de drar til en bydel hvor ruskonsulenter og brukere har etterlyst dem.

Andre dager er åpnere. Sykepleie på hjul skal være et lavterskeltilbud. Luka og dørene til bilen er lenge oppe for de som sjelden har penger til legevaktbesøk og resepter. De fleste tunge rusbrukerne de treffer i løpet av en arbeidsdag er menn.

I bilen er det ingen medisiner å stjele. Det er heller ikke et sted pasientene får lov til å injisere. Det skal være et trygt sted.

– De er ærlige, sier Maria om rusbrukerne som kommer til bilen.

Hun er ganske ny i «Sykepleie på hjul». Tidligere jobbet hun i rusomsorgen i Fredrikstad. Her er det friere enn i en jobb i en institusjon. Hun kan ta seg tid til pasientene. Sårstell er en ting. Rådgivning om rusbruk og helse, injeksjonsteknikk, ernæring og egenomsorg, er også viktig. I snitt treffer de 20 pasienter hver dag. I tillegg har de møter med uteseksjonen og ruskonsulenter i Oslo.

Mandag er det lunsj på Huset. Lokalet på Sagene er et «brukerstyrt værested.» Stemningen er rolig, konfliktnivået lavt. Hit kommer folk med rusutfordringer for å henge, se på TV eller få seg en matbit. Det er brukerorganisasjonene Foreningen for Human Narkotikapolitikk, ProLarNett og A-larm, som står bak tilbudet. De som jobber her er nyktre, men vet hvordan der er å ha rusutfordringer. Det er en styrke, mener sykepleierne som kommer innom.

Anne Guro slenger seg ned i sofaen. Neste uke skal hun holde kurs i injisering her. I formiddag går hun for hjemmelaget fiskesuppe.

LØNSJ PÅ HUSET: Fra venstre: lege Kikke Bergem, daglig leder Chris Kohlbacker, sykepleier Anne Guro og erfaringskonsulent Espen Fjerdingstad.

I bilen har de utstyr som kan avdekke Hepatitt C og infeksjoner. Et stikk i fingeren, kort ventetid og pasienten får svaret. Er det positivt får de henvisning til videre behandling.

– Så gjør vi en vurdering om pasienten kan hente ut medisinene selv, om vi skal gjøre det for dem eller om vi skal samarbeide med andre for å fullføre behandlingen.

En siste runde før ettermiddagsskiftet skal på. En telefon får dem ut til en av drabantbyene for å levere rent brukerutstyr.

– Så sparte vi ham for den byturen og den bekymringen, smiler de to.

Julen er hjem til familie, men også jobb. De gleder seg, og forteller om plakatene de har lagt ut på Instagram. Der står det:

«Vi kan alle gå på trynet. Men vi kan alle hjelpe noen opp igjen også.»