Mange drap i nære relasjoner i 2024 – høy terskel for å be om hjelp

Året som snart er omme, har vært preget av flere alvorlige saker knyttet til vold og mishandling i nære relasjoner og drap i parforhold. 2024 startet med en drapsbølge, der det i januar alene var ni drapssaker med til sammen 15 ofre.

I de fleste av sakene var den mistenkte gjerningspersonen en partner, en eks eller et familiemedlem. Ifølge NTBs opptelling skal minst 21 av 33 drapsofre angivelig blitt drept av en av sine nærmeste så langt i år.

Solveig Karin Bø Vatnar er psykologspesialist og professor, og hun har forsket på partnerdrap ved Oslo universitetssykehus siden 2013. Forskningen viser at fra 1990 har det i Norge vært en svak, men jevn nedgang i antall drap, uten at det har vært en like stor nedgang for partnerdrap.

Fra 2015 til 2020 var det for første gang en nedgang i antallet partnerdrap. I årene 2022 og 2023 – og tilsynelatende også i år – har det vært betydelig flere enn perioden før.

– Året vi er inne i nå, 2024, hadde en skremmende start. Det er likevel for tidlig å si at vi har en økning, sier Vatnar. I analysene erfarte hun og kollegene at man må opp i femårsperioder for å kunne måle endringene på en pålitelig måte.

Flere familiedrap

Tidligere i år var det flere store familiedrapssaker i Norge. Første nyttårsdag ble tre personer funnet døde, og politiet mener det var en 19-åring som drepte moren, stefaren og seg selv med kniv.

I Skogbygda i Nes ble fire personer funnet drept i januar. Ifølge politiet var det en mann i 60-årene som skjøt og drepte døtrene sine på 24 og 30 år og barnebarnet på 11 måneder, før han tok sitt eget liv.

Trippeldrapet i Nes rystet Norge. Katrine Nordli Korslund (30), Victoria Nordli Korslund (24) og Emily Nordli Andresen (11 måneder) ble skutt og drept av far og bestefar, som etterpå tok sitt eget liv. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Noen måneder senere ble en familie på fire funnet drept på Torpo i Ål, og her mistenker politiet at familiefaren tok livet av kona, sønnen og datteren før han også tok sitt eget.

30 år gamle Rahavy Varatharajan ble funnet skutt og drept i en bil i Elverum i starten av året. En 32 år gammel mann, som hun hadde hatt et kort forhold til, er nå selv død, men var siktet for drapet. Her undersøker nå Spesialenheten for politisaker om Oslo politidistrikt brøt sin beskyttelsesplikt overfor kvinnen.

Den samme uken ble Tina Milena Solberg, en 33 år gammel tobarnsmor, drept av barnefaren. Hun ble funnet død i en utbrent bil på Blomøy i Øygarden kommune utenfor Bergen. Barnas far erkjenner straffskyld.

Langvarig vold

I de fleste partnerdrapssaker, faktisk hele 70 prosent av sakene, har offeret også tidligere i forholdet vært utsatt for vold. I halvparten av alle partnerdrapssakene i Vatnars studier var det dokumentert mer enn fem tidligere voldsepisoder i forholdet.

Partnervoldssaker som ender med drap, er ofte preget av flere samtidige levekårsproblemer, forklarer voldsforskeren.

– «Samtidig» er viktig her. Det kan være problemer med rus, svak tilknytning til arbeidslivet, dårlig økonomi, dårlig helse, kriminalitet, midlertidig eller kort opphold i Norge. Det er kombinasjonen av disse som ser ut til å øke risikoen for partnerdrap mest, sier hun.

Mønstrene gjelder både for offeret og gjerningspersonen.

Høy terskel for å varsle

Det at partnerdrap rammer sosialt skjevt utfordrer også mulighetene for forebygging, sier Vatnar.

– For det første er mennesker som har sammensatte og omfattende belastninger, blant de mest utfordrende gruppene å arbeide forebyggende med. Og for det andre, så ser vi at hjelpeapparatet ofte undervurderer risikoen for drap i forhold som også er preget av annen kriminalitet, rus eller psykiske problemer.

I forskningen til Vatnar og kollegene har de funnet at sju av ti drapsofre og åtte av ti gjerningspersoner har vært i kontakt med hjelpeapparatet forut for drapet. I tillegg har politiet vært involvert i cirka 60 prosent av disse sakene.

– Kan det leses som at kontakten med hjelpeapparatet ikke er tilstrekkelig slik den er i dag?

– Svært få – både privatpersoner og profesjonelle – videreformidlet informasjon og bekymring de hadde omkring fare for partnerdrap. De etterlatte som hadde formidlet bekymring for partnervold og drap, opplevde at alvoret ikke ble tilstrekkelig forstått av politi, helsevesen og øvrig hjelpeapparat, sier Vatnar.

Hun sier at selv om det jobbes ut fra at terskelen skal være lav for å be om hjelp i slike tilfeller, viser partnerdrapsstudiene at for denne gruppen var terskelen likevel var svært høy.

– Gir håp

Et viktig funn i Vatnars forskning, påpeker hun, er at andelen drap der det var satt inn tiltak, nå er lavere enn før.

– Det gir håp, understreker voldsforskeren.

– Dette kan bety at partnervoldssaker der det iverksettes tiltak, sjeldnere ender med drap.

Vatnar er også en del av regjeringens partnerdrapskommisjon, som ble satt ned av justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) tidligere i år. Den skal undersøke drap begått av daværende eller tidligere partner eller kjæreste.

Fra politiske hold i år kom det også i april nye regler som skal gjøre det enklere og raskere å ilegge omvendt voldsalarm. Med omvendt voldsalarm er det trusselutøveren, og ikke den voldsutsatte, som må bære byrden og gå med elektronisk fotlenke.