Mange barnefamilier ønsker redusert parkering velkommen

Men er en prioritering av myke trafikanter, trafikksikkerhet og triveligere byrom til hinder for at flere barnefamilier etablerer seg i Posebyen? Og hva med den sammensatte gruppa barnefamilier som allerede bor i bydelen? Vil trafikksikkerhet og triveligere byrom forringe bomiljøet for de som allerede bor i Posebyen? Begrenser omsorgen for barnefamiliene seg til barnefamilier med bil?

At et bomiljø preget av biltrafikk og bilparkering skal fremme etablering av flere barnefamilier, fremfor en byutvikling i retning av økt trafikksikkerhet og triveligere byrom, er en argumentasjon det er verdt å stille spørsmålstegn ved.

Når alle endringene administrasjonen foreslår i Posebyen er gjennomført, blir det 299 bosone-plasser. I 2023 ble det solgt 293 beboerkort. Utfordringen er med andre ord ikke å få plass til de som bor i Posebyen, unge som gamle, aleneboende eller familier. Ei heller til næring, som det er satt av parkeringsplasser til. Utfordringen er utstrakt fremmedparkering, samtidig som parkeringshusene står tomme.

Posebyen består av en demografisk sammensatt gruppe, deriblant mange barnefamilier som ønsker redusert parkering velkommen. Vi tror ikke at det å forvalte bomiljøet og trehusbebyggelsen Posebyen som Nord-Europas største sammenhengende parkeringsplass er i tråd med tida vi lever i.

Bilen er framkomstmiddelet som bruker mest areal per person, og derfor er personbiler en dårlig bruk av det begrensede arealet man har til rådighet. En byutvikling som legger til rette for et tryggere og grønt bomiljø i Posebyen, vil skape et attraktivt og levende kulturhistorisk miljø å både bo og oppholde seg i, der barn leker ute og eldre kan samles på en benk. Ved å skape hyggelige flerfunksjonelle møteplasser, der mennesker møter hverandre, tar vi ett skritt mot sosialt rettferdig lavutslipp samfunn.

Idunn Sem, Fridthjof Ollmar, Hilde Ollmar, Paulina Nordström, Timo Helmers, Jan Rune Johansen, Anne Drivenes Larsen, Elin Oveland, Ståle Selmer-Olsen.