Sophie Elise kan ikke ha barnevakt uten å bli kalt en dårlig mor. Hva sier det om forventningen til mødre?
Hvis du har vært i kommentarfeltet til en influencer med barn, kan jeg banne på at du har sett mammapolitiet.
De er ofte andre mødre, og de går ofte etter små ting. Feil barnemat, feil ullundertøy. Feil å reise på ferie, feil å ikke reise på ferie.
Du kan ikke vinne.
Særlig noen Influencere blir hudflettet for omtrent alle valg de tar. Se på Sophie Elise Isachsen, for eksempel.
Kritikken har haglet etter hun fikk barn.
For at hun har barnevakt. For at hun reiser på ferie. For at foreldrene passer sønnen hennes av og til.
Det er selvsagt helt greit å være kritisk til store profiler. Å være uenig i bildedeling av barn, eller hva slags råd man gir til andre mødre.
Men hun kalles for en dårlig mor fordi hun har barnevakt? Det er å dra ting for langt.
Det er ikke bare de største influencerne som får gjennomgå. Selv har jeg fått høre at jeg ikke burde fått barn, fordi jeg sendte dem i barnehagen da jeg hadde fri.
For meg, som er ganske avslappet i mammarollen, har kritikkene jeg har fått aldri føltes som en trussel. Men jeg ser så mange andre, særlig førstegangsmødre, som blir langt mer påvirket.
Også når de leser disse kommentarene.
Hvorfor er det sånn at vi som kvinner, og spesielt som mødre, blir en så lett skyteskive? Hvorfor er vi så slemme mot hverandre?
De som ender opp som mammapoliti, har kanskje skyhøye forventinger til seg selv. Og tar det ut over andre.
Ikke så rart. Vi ser bilder av vakre, perfekte mødre som alltid har kontroll, som har tid til å trene, ser bra ut og lager perfekt mat til barna sine.
Vi møter standarder vi aldri kan leve opp til. Når vi føler at vi ikke strekker til, kan det føles lettere å finne feil hos andre.
Det kan vi som er mye på sosiale medier, gjøre noe med.
Er det for høye krav til mødre?aJa, det er det!bNei, kjenner meg ikke igjencAner ikke jeg, velJeg har fått utallige meldinger fra mødre som takker meg for at jeg tør å vise fram en mer ærlig og uperfekt versjon av mammalivet.
For at jeg prøver å snakke høyt om temaer som ofte er tabu. Det å føle seg usikker som mor. Å ha dårlige dager. Å ikke ha alt på stell hele tiden.
Dette er mødre som har følt på presset om å være perfekte, men som endelig kan puste lettet ut når de ser at de ikke er alene.
Det vi burde gjøre, er å konfrontere vår egen frykt for ikke å være «god nok».
Vi har kanskje blitt lært opp til å konkurrere. Og det er synd, for det er nettopp i fellesskapet vi finner styrken til å være de beste mødrene vi kan være – uten å måtte leve opp til en urealistisk ideal.
Vi kan velge å se på de små tingene vi alle gjør for våre barn, og forstå at det er mange veier til en god mor.
Å vise omsorg for hverandre i praksis, å tilby en hjelpende hånd, eller rett og slett å si «du gjør en god jobb» kan utgjøre en stor forskjell i en mors liv.
Så til alle dere mødre der ute: Vær stolt av den du er. Ikke la mammapolitiet få deg til å tvile på deg selv. Vi fortjener ikke å bli «shamet».