MAGA eksporterer sivilisasjonspanikk til Europa

VG skrev tidligere i desember om hvordan amerikanske diplomater har fått beskjed om å aktivt påvirke europeiske land til å stramme inn innvandringen.

«Mass migration is an existential threat to Western civilization», heter det i en diplomatkabel.

Det lekkede dokumentet viser at dette ikke lenger handler om tradisjonelt diplomati, men om ideologisk påvirkning - om strategisk eksport av fortellinger og verdensbilder.

Den samme problemforståelsen gjenfinnes i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi, der Europa fremstilles som truet av intet mindre enn «sivilisatorisk utslettelse.»

Denne sivilisasjonsretorikken er ikke ny. Det som er nytt, er at en transatlantisk ytre høyre-allianse nå gir den økt legitimitet og bredere gjennomslag.

Når migrasjon fremstilles som en eksistensiell trussel, flyttes også grensene for hva som oppfattes som legitim politikk.

I situasjoner som beskrives som spørsmål om overlevelse – enten det gjelder krig, pandemi eller «sivilisasjonens skjebne» – blir terskelen lavere for å akseptere autoritære virkemidler.

Tiltak som ellers ville vært uakseptable, som masseutvisninger og nødlover, kan da fremstå som nødvendige.

Det er her denne retorikken blir farlig: Den åpner for løsninger som står langt fra de verdiene den vestlige sivilisasjonen forbindes med.

Les også: Revolusjonen fra høyre

Men betyr dette at enhver innstramning i innvandringspolitikken er galt eller illegitim? Nei.

Spørsmålet er ikke om innvandring bør reguleres, men på hvilket grunnlag, med hvilket språk – og hvor langt man er villig til å gå.

Det er naturlig å føre en regulert og styrt innvandringspolitikk.

Et land må ta hensyn til integrering, press på velferdstjenester, boligmarkedet og - for å bruke et begrep fra Brochmann-utvalget, som jeg har vært en del av - samfunnets absorberingsevne.

Når innvandringen kommer i ubalanse, kan det skape store utfordringer både for innvandrere og for lokalsamfunn.

Sverige trekkes ofte frem i denne sammenhengen, blant annet i lys av vedvarende utenforskap i mange bydeler og alvorlig organisert kriminalitet.

Innstramningene etter migrasjonskrisen i 2015, i Sverige og flere andre europeiske land, var på flere måter både nødvendige og fornuftige.

LIVSFARLIG RUTE: En fotograf hjelper en jente i land på den greske øya Lesvos etter at hun ankom sammen med rundt 125 personer i en båt fra den tyrkiske kysten, torsdag 29. oktober 2015. Foto: Santi Palacios / AP / NTB

Men nettopp derfor er skillet mellom ansvarlighet og ideologisk drevet nasjonalisme så avgjørende. Det er én ting å stramme inn fordi innvandring og integrering må henge sammen.

Det er noe helt annet å gjøre det fordi migrasjon fremstilles som sivilisasjonsutslettende.

MAGA-bevegelsen i USA og ytre høyre i Europa speiler hverandre stadig tydeligere.

De deler språk, problemforståelse og strategier. Og de legitimerer hverandre.

JD Vance i USA advarer mot «kulturell utskifting».

LEDENDE FIGUR I PARTIET: AfD, blant annet representert ved Björn Höcke, har i sin retorikk om innvandring og demografi advart mot det partiet omtaler som en trussel mot det tyske «folket». Foto: Sebastian Kahnert / AP / NTB

I Frankrike har ytre høyre i årevis erklært at «Frankrike er i ferd med å forsvinne».

I Tyskland snakker AfD om at «et annet folk» vokser frem. Reform UK krever at innvandringen må «snus», ikke bare reguleres.

Og i Danmark diskuteres «remigrasjon» i fullt alvor – et begrep hentet fra franske og tyske ekstremistmiljøer på 1990-tallet, der det opprinnelig var en fantasi om å sende selv lovlig etablerte innvandrere tilbake dit de kom fra.

Selv hvis tvang er ikke en del av bildet er budskapet tydelig:

Ikke-vestlige innvandrere plasseres symbolsk utenfor fellesskapet, som om de ikke egentlig inngår i landets framtid.

At det høyreekstreme begrepet «remigrasjon» nå brukes og diskuteres i offentligheten – også i Norden – viser hvor langt den politiske samtalen har forskjøvet seg.

Oppslutningen følger etter.

I Europas tre mektigste land – Tyskland, Frankrike og Storbritannia – ligger AfD, Rassemblement National og Reform UK helt i toppen av meningsmålingene.

De står fortsatt utenfor den formelle makten, men de setter dagsorden.

Betyr dette at europeere er i ferd med å bli mer rasistiske eller autoritære? Absolutt ikke.

De store europeiske holdningsundersøkelsene, som European Values Study, viser tvert imot at velgerne over tid blir mer tolerante overfor etnisk og kulturelt mangfold, og mindre åpne for autoritære styringsformer.

Det som derimot har endret seg, er hverdagen: økonomisk usikkerhet, stagnasjon i reallønn, økte bo- og levekostnader og et arbeidsmarked i kontinuerlig omstilling.

Mange opplever at innvandringspolitikken ikke står i forhold til integreringskapasiteten – og at politikerne ikke lytter. Denne misnøyen er reell og må tas på alvor.

TALTE TIL FORSAMLINGEN: Sveits’ utenriksminister Ignazio Cassis holder sitt innlegg under åpningen av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sin fremdriftsgjennomgang av Global Refugee Forum, i Genève i Sveits, 15. desember 2025. Foto: SALVATORE DI NOLFI / EPA / NTB

Problemet oppstår når legitim frustrasjon fanges opp av ideologier som oversetter politiske utfordringer til en fortelling om sivilisasjonsfall.

Da forsvinner nyansene. Da forsvinner sakligheten. Og da blir det også vanskeligere med en ansvarlig innvandringsdebatt som ivaretar integreringen.

Europa trenger en innvandringspolitikk som er streng nok til å være bærekraftig og human nok til å bevare verdigheten.

Det vi derimot ikke trenger, er en politikk drevet av amerikansk sivilisasjonsretorikk.

Man kan ønske kontroll uten å tro at vår sivilisasjon står på randen av kollaps.

Vi kan være realistiske uten å være apokalyptiske.

Streng innvandringspolitikk kan være fornuftig. Sivilisasjonspanikk er det ikke.