Macron: – Jeg savner en takk fra afrikanske ledere

– De har glemt å si takk, men det kommer de til å gjøre. Det kommer med tiden.

Det sier Frankrikes Emmanuel Macron.

Han mener landet fortjener en takk for blant annet terrorbekjempelsen de har hjulpet til med i flere afrikanske land.

Presidenten viser til da franske styrker ble sendt til Mali i 2013 for å hjelpe dem med islamistiske opprørere. Styrkene var også i Niger og Burkina Faso i samme ærend.

Videre påstår han at lederne ikke tør å vise takknemlighet i offentligheten.

– Ingen av dem hadde vært et selvstendige land i dag, om ikke den franske hæren hadde blitt utplassert i regionen, fortsetter han.

Dette var en del av en lengre tale den franske presidenten holdt på den årlige ambassadørkonferansen i Paris mandag.

Her tok han også opp at landet har trukket seg ut av flere afrikanske land på grunn av kupp og kuppforsøk.

– Vi var der fordi ledelsen i landene ba oss om å komme. Men etter kuppene og folk sa de ikke lengre ville bekjempe terrorisme, da ville de ikke at Frankrike skulle være der lengre. Vi er ikke der for kupplederne, derfor dro vi.

Viser en forakt mot Afrika

Utspillet har vakt reaksjoner i sosiale medier og i utenlandsk presse.

Blant annet BBC skriver at lederne i Senegal og Tsjad har reagert sterkt.

Utenriksministeren i Tsjad, Abderaman Koulamallah, sa til lokale medier at de ser på disse uttalelsene med bekymring.

– Dette viser en foraktelig holdning mot Afrika og afrikanere.

– Frankrike har ikke kapasiteten eller legitimiteten til å sikrer Afrikas sikkerhet og selvstendighet.

Det sa Senegals statsminister, Ousmane Sonko, i en uttalelse.

Han mener at Frankrike tidligere har bidratt til en destabilisering av afrikanske land, som for eksempel Libya. Og viser til at det fikk store konsekvenser for sikkerheten i regionen.

I november avsluttet både Tsjad og Senegal sikkerhetssamarbeidet med Frankrike.

Det samme har også Elfenbenskysten gjort.

Mali, Burkina Faso og Niger kvittet seg med den franske militære tilstedeværelsen etter kuppmakere tok over makten. Disse tre juntaledet landene har alle valgt å snu seg østover, og til Russland.

Frankrike har fortsatt militær tilstedeværelse i flere afrikanske land, blant annet har de 1500 soldater i Djibouti, og 350 i Gabon.

– Vil bli oppfattet som usmakelig

– Dette føyer seg inn i en rekke klønete og uheldige uttalelser fra Macron om Frankrikes forhold til Afrika.

Det sier seniorforsker ved Nupi, Morten Bøås.

– Han har ikke vært noe annet enn en katastrofe, om formålet er å opprettholde et godt forhold til Afrika. Hvor lite strategisk går det an å være?, fortsetter Buås.

For det er ikke første gang Macron tråkker i salaten når han skal uttale seg om Afrika.

Bøås sier at autoritære ledere i flere av de afrikanske landene bruker dette i sine propagandakampanjer, og at forholdet mellom Frankrike og Afrika da blir enda dårligere.

– Da forholdet med Mali begynte å bryte sammen var det liknede uttalelsene fra Macron. At malierne var utakknemlige.

– Det å be om at tidligere kolonier skal være takknemlig ovenfor koloniherrer vil bli oppfattet som usmakelig, sier Bøås.

– Uttrykk for frustrasjon

Forsker ved Nupi, Pernille Rieker mener utspillet til Macron kan tolkes som et uttrykk for frustrasjon:

– Frankrike får ikke den anerkjennelsen landet føler det fortjener for sitt militære engasjement i Sahel-regionen. Han virker å mene at den franske innsatsen i kampen mot jihadisme ikke blir tilstrekkelig verdsatt.

Rieker viser til at landet har investert betydelige i Afrika, spesielt i Sahel, både økonomisk og militært.

Blant annet har 58 franske soldater mistet livet i kamper i Afrika.

– Uten dette engasjementet kunne situasjonen vært enda verre, både for de afrikanske landene og for Europas sikkerhet, forklarer hun.

Samtidig viser forskeren til hvordan utspillet kan oppfattet som arrogant, og at det kan forverre forholdet mellom Frankrike og Afrika.

– Spesielt med tanke på den økende antifranske stemningen i enkelte afrikanske land.

Hun sier videre at for de som ser på Frankrikes tilstedeværelse som et neo-imperialistisk inngrep, er kritikken uforståelig.

Rieker peker på at dette kan forsterke oppfatningen av at Frankrike ikke forstår de lokale forholdene.

– Utspillet kan forverre mistilliten mange afrikanske land føler for Frankrike, og bidra til mer antifransk stemning.