Luretilbud, lurepriser og lure selgere. Hva skal vi egentlig med strømbransjen?

Regjeringens forslag om Norgespris er bra for forbrukerne, men vil ikke gjøre noe med strømselskapene, skriver Andreas Halse. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Mange er redde for å tape penger dersom de ikke tar aktive valg i strømmarkedet. Det er det god grunn til.

Velger du feil spotprisavtale, kan du tape 6000 kroner i året. Velger du feil avtaletype, kan du tape 20.000 i året. Velger du tilleggsprodukter som «grønn strøm», blir prisen høyere – selv om strømmen er den samme.

Men hvordan ble egentlig strømmarkedet så komplisert? Produktet som selges, er identisk og handles inn fra den samme markedsplassen. Dette burde legge forholdene til rette for knallhard priskonkurranse.

Fant regelbrudd hos nesten alle aktørene

I praksis er forretningsmodellen å forvirre forbrukerne. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at:

• Fire av ti har følt seg lurt når de kjøper strøm.
• En av fem har fått et tilleggsprodukt de ikke trenger, med på kjøpet.
• Nesten åtte av ti mener det er «lett å bli lurt» av selskapene.

Det er ikke rart mange føler seg lurt når nesten én million nordmenn har strømavtaler som er dyrere enn leveringspliktig strøm. Altså prisen man betaler dersom man sier opp strømavtalen og benytter seg av nettselskapenes lovpålagte plikt til å levere strøm.

Reguleringsmyndigheten for energi gjennomførte et omfattende tilsyn med strømbransjen i 2024. Der fant de brudd på regelverket hos nesten alle aktørene.

Forbrukerne betaler regningen, og det går verst ut over dem som ikke har tid, krefter eller kompetanse til å sette seg inn i markedet, sammenligne tilbud og skifte regelmessig. En undersøkelse fra Tankesmien Agenda viser at nesten fire av ti er redde for å tape penger dersom de ikke tar aktive valg i strømmarkedet. Det har de god grunn til.

Regjeringens forslag om Norgespris er bra for forbrukerne, men vil ikke gjøre noe med strømselskapene. Påslagene, månedsprisen og tilleggsproduktene vil fortsatt tilbys og må fortsatt betales av forbrukerne.

Spørsmålet er hva vi skal med alt dette.

Kundene er lei

Bransjens svar har vært at prissignaler er nødvendige fordi de tvinger forbrukerne til å spare strøm. Derfor er bransjen regelmessig mot alt som kan gi lavere regninger.

Stadig får vi høre at klimaet og strømsystemet trenger bevisste og fleksible forbrukere. Vi skal dusje om natten, utsette oppvasken, automatisere strømforbruket og installere smarte løsninger. Høye priser skal piske forbruket på plass – i riktig mengde og til riktig tid. Den utbredte misnøyen mot Norgespris illustrerer strømbransjens redsel for lavere og mer forutsigbare priser.

Samtidig mener strømbransjen at forbrukerne må bli vant til strømbrudd.

Dyre avtaler, motstand mot forutsigbarhet, unødige tilleggsprodukter og strømbrudd er altså tilbudet fra markedet. Men trenger vi slike tilbud?

Agendas undersøkelse viser at kundene er lei. Syv av ti skulle ønske de slapp å bruke tid og krefter på å sammenligne selskaper.

Det er lett å forstå om man ser på selskapenes praksis.

Har et elendig omdømme

I 2024 varierte påslagene mellom spotprisavtalene på 0 og 26 øre pr. kilowattime (kWh). De som lot seg lure av såkalte variabelavtaler – et annet begrep for dyre avtaler – betalte i gjennomsnitt nesten 80 øre mer pr. kWh enn de som var på spotpris.

For å vite hvilke priser og vilkår som gjelder til enhver tid, må man følge godt med. I en tilsynsrunde i 2023 fant Forbrukertilsynet lovbrudd hos alle strømselskapene som ble undersøkt.

Praksis som ble avdekket under tilsynet, inkluderte:

• Priser ble ensidig endret av selskapene.
• Avtaler ble sagt opp uten forvarsel.
• Manglende opplysninger om pris og angrerett.
• Ordinære avtaler ble kamuflert som kampanjetilbud.

En annen ting man må følge med på, er unødige tilleggsprodukter. Et av selskapene i Agendas gjennomgang tar nesten 10 øre pr. kWh, i tillegg til et månedsgebyr på 59 kroner, for å redde regnskogen. Gjenytelsen er at strømselskapet donerer 100 kroner til Regnskogsfondet – i året.

Med dette bakteppet er det ikke rart den såkalte fornybarbransjen – som strømselskapene er en del av – har et elendig omdømme. I en omdømmeundersøkelse fra i fjor høst kom bransjen dårligere ut enn både oljebransjen, legemiddelindustrien og til og med dagligvarekjedene.

Det er heller ikke merkelig at 9 av 10 synes det er statens ansvar å levere folk strøm til en rimelig pris.

Én løsning kan være å la strømselskapene og politikerne vise at de mener alvor med konkurranse i strømmarkedet.

La markedet avgjøre

Hvis man sier opp strømavtalen sin i dag, har nettselskapet plikt til å levere strøm direkte. Påslaget er fastsatt i forskrift og er 5 øre i tillegg til spotprisen de første seks ukene. Deretter er påslaget 8 øre. Kombinert med Norgespris kan dette allerede nå gi kunder på leveringspliktig strøm full forutsigbarhet for strømregningen.

Men påslaget kan fint justeres ned, for eksempel til fem øre permanent. I tillegg bør selskapene pålegges å vise hva kundene faktisk betaler sammenlignet med leveringspliktig strøm, gjennom konkrete regneeksempler.

Dersom strømselskapene mener de leverer en tjeneste som er verdt mer enn 5 øre i påslag, står de fritt til å argumentere for det. Alternativt kan de konkurrere på å ha lavere påslag enn den leveringspliktige strømmen.

Så får markedet avgjøre om strømselskapene egentlig har livets rett.