1 month ago
18
Ett stikk i fingeren, og blodet pipler ut.
– Denne sprøyta er litt vondere enn den vi har hjemme, sier lille Ludvig.
Seksåringen har blitt godt kjent med sprøytespisser. Etter å ha fått diabetesdiagnosen i høst, ble hverdagen snudd på hodet for ham og familien.
Det er nemlig enormt mye mer å passe på enn å bare sette en sprøyte eller to.
– Tolv sprøyter
Gjennom hele døgnet er det en evig runddans med sjekking av blodsukker og injeksjoner av insulin.
– Vanligvis satt vi kanskje tolv sprøyter i døgnet. Før hvert eneste måltid, hver morgen, kveld, og på natten. Det er ikke kjekt å vekke en seksåring for å sette sprøyter i magen, sier pappa Jostein Torsvik.
– På et tidspunkt mistet han matlysten fordi han ikke ville ta sprøyten, sier mamma Elise Birkeland.
Familien gjør likevel sitt ypperste for å sikre jevnt blodsukker for Ludvig. Begge foreldrene vet at det er livsviktig.
Alvorlige konsekvenser
Konsekvensene av dårlig behandlet diabetes kan nemlig være langt mer alvorlige enn mange kanskje vet.
– Blindhet, for eksempel. Diabetes er fortsatt den ledende årsaken til synstap i verden. Andre farer er hjerte- og karsykdommer, infarkt og nyresvikt. Før var det mange amputasjoner, sier professor Pål Rasmus Njølstad.
Han leder Mohn Forskningssenter for diabetes presisjonsmedisin, som er et samarbeid mellom Mohn forskningsstiftelse, Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus.
I nesten 30 år har Njølstad viet karrieren til å forske på helsetilstanden, som tidligere ble kalt sukkersyke.
De relativt ukjente komplikasjonene er alt annet enn søte, for i tillegg til det nevnte kan tilstanden gi nerveskader, problemer med tenner og munnhule, seksuelle plager, leddsmerter og et vell av andre helsetilstander som kan korte ned levetiden.
– Det har likevel aldri vært bedre å ha diabetes enn i dag, sier Njølstad.
– Hvorfor?
– Det har kommet mange nye medisiner for voksne, som har vist seg å være veldig effektive. Og så er det jo det med utstyret, sier Njølstad og leder oss til artikkelens kjerne.
KI-pumpe
De siste årene har det nemlig kommet insulinpumper som har gitt særlig unge med diabetes og familiene en helt ny hverdag.
En av dem har Ludvig fått, og han viser den villig frem når TV 2 kommer på besøk.
– Jeg trykker her når jeg skal spise, sier seksåringen, og velger mengden insulin han skal ha til måltidet.
Pumpen i beltet er koblet til en kabel som leder til en kanyle i kroppen. På skulderen har han en sensor som måler blodsukkeret hans hele døgnet.
Slike pumper har eksistert noen år, men denne er ifølge Njølstad drevet av kunstig intelligens, som stadig forbedres.
Varsling på mobilen
I tillegg til å registrere Ludvig sine blodsukkerverdier gjennom alle døgnets 24 timer, lærer den å forutse svingningene i den lille kroppen.
– Alle verdiene havner i dataskyen, og blir sendt til oss og foreldrene sine mobiltelefoner. Slik kan vi alltid vite om Ludvig har jevnt blodsukker, sier barnesykepleier Monica Bagge Østrem.
Hun peker på grafene og viser at Ludvig er tilnærmet perfekt innenfor blodsukkerverdiene han skal ha.
Ifølge foreldrene har smartpumpen gjort familiehverdagen normal igjen.
– Det har vært en stor endring. Nå er det bare å taste inn insulinmengde på pumpen hvis han skal ha mat, og ting går av seg selv. Det gir en stor trygghet, sier mamma Elise.
Pappa Jostein sier smartpumpen gjør det mulig for personer med diabetes å leve et tilnærmet normalt liv.
– Det er veldig godt å vite at han har jevnt blodsukker, og kanskje kan unngå senkomplikasjonene som er forbundet med diabetes. Dessuten har han fått mye bedre humør og sover gjennom natten, og det er jo godt, sier faren og smiler.
– Et gjennombrudd
Professor Njølstad bruker store ord når han omtaler de teknologiske hjelpemidlene i diabetesbehandlingen.
– Den metabolske kontrollen, altså de uheldige svingningene i blodsukkernivåene, har blitt dramatisk bedre. Det er et gjennombrudd og en liten revolusjon, faktisk.
Njølstad viser til en stor studie ledet av leger fra Haugesund, Oslo og Bergen, der de har målt blodsukkernivåene til 7000 barn gjennom ti år.
– Resultatene viser at den fantastiske forbedringen i kontroll er assosiert med smartpumpebruk. Over 90 prosent bruker slike pumper i dag, og det er veldig forskjellig fra bare ti år tilbake, sier han.
– Et nobelprisspørsmål
Njølstad gleder seg over alle fremskritt på feltet, for selv om norske barn med diabetes får god behandling, er helsetilstanden et alvorlig og globalt problem.
I forbindelse med Verdens diabetesdag torsdag 14. november, viser tall fra WHO at 830 millioner mennesker sliter med denne tilstanden.
Det er en firedobling siden 1990. Tar man høyde for befolkningsvekst, har andelen personer med diabetes doblet seg.
– Hvorfor skjer dette?
– Det er et nobelprisspørsmål. Man vet ikke hvorfor, men det er mange spekulasjoner. Både virus, rask vektøkning i første leveår, vitaminmangel og genetikk er nevnt som mulige årsaker, sier Njølstad.
I tillegg nevner han at antall diabetes-tilfeller øker jo nærmere man kommer Nord- og Sydpolen.
Ifølge en studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet, skjer de største forekomstene i lavinntektsland. I Pakistan har nesten en tredel av kvinnene diabetes.
– Katastrofalt
Generalsekretær Britt Inger Skaanes i Diabetesforbundet sier til TV 2 at tilstanden er en alvorlig og økende global helsekrise.
– Diabetes type 1 kan ikke forebygges, men mange tilfeller av diabetes type 2 kan det. Det mest kostnadseffektive verdens land kan gjøre er å legge til rette for sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet i hele befolkningen, sier hun.
Skaanes hyller inntoget av ny teknologi som smartpumper, men sier rundt 60 prosent av dem som lever med diabetes i verden ikke har tilgang på noe behandling.
– Det er katastrofalt. Diabetesforbundet mener at verdens beslutningstakere må gjøre mer for å få bukt med denne globale helsekrisen og sikre tilgang til behandling for dem som har sykdommen.
English (US)