Narges Mohammadi er ute av fengsel i 21 dager på medisinsk grunnlag. Til tross for risikoen for strengere straff tok hun seg tid til å snakke med VG.
Det er frihet med en bismak, forklarer hun. To av hennes medfanger har nettopp blitt dømt til døden.
– Mine medfanger er som en familie for meg. Da jeg forlot dem så følte jeg at en del av sjelen min ble igjen i kvinneavdelingen i Evin fengsel, forteller Mohammadi til VG over videolink.
Selv er hun dømt for en rekke saker av det islamistiske regimet i Iran.
«Propaganda mot staten» og «Å handle mot nasjonens sikkerhet» er blant anklagene som har sikret henne en dom på 31 års fengsel og 154 stokkeslag.
Det samme arbeidet med menneskerettigheter, og lederrollen i bevegelsen «Kvinne, liv, frihet», sikret henne fredsprisen i 2023.
Mohammadi har midlertidig sluppet ut av fengsel fra 1. desember for å komme seg etter en operasjon. Hun har slitt med store smerter i beinet etter at en kreftsvulst ble fjernet.
For første gang på tre år har hun fått snakke med familien direkte på videochat.
– Det ga meg virkelig glede.
Mohammadis ektefelle Taghi og tvillingbarn Ali og Kiana (18) har de ti siste årene bodd i eksil i Paris, av hensyn til deres egen sikkerhet.
– Da jeg så hvor sunne og voksne de var, fikk jeg blandede følelser, forklarer Mohammadi.
– Vi lever alltid med slike følelser av dobbelthet. Under diktaturet får vi aldri anledning til å oppleve fullstendig glede. En del av følelsene våre har vi ikke fått utforske eller uttrykke, utdyper hun.
I 2021 ble Mohammadi satt 64 dager i isolasjon, under sterke, hvite lys.
– Å oppleve slike forhold etterlater en sprekk i det menneskelige sinn, skriver hun i boken «Hvit tortur» om tiden i Evin.
Kvinne, liv, frihet-bevegelsen
En bred protestbevegelse i Iran som startet etter drapet på Mahsa Amini i september 2022. Bevegelsen utfordrer regimets strenge lover om kleskode, kvinners rettigheter og generelt den autoritære styreformen i Iran. Slagordet "Kvinne, liv, frihet" symboliserer krav om frihet, likestilling og menneskerettigheter.
Protestene har røtter i flere tiår med kamp for kvinners rettigheter, men fikk ny kraft etter Amini-saken. Bevegelsen inkluderer mennesker fra ulike sosiale, etniske og religiøse grupper i Iran.
Mener regimet er svekket
Mohammadi møter VG sammen med stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) over videolink.
For Gharahkhani, som selv er født i Iran, er det følelsesfylt.
– Jeg så videoene fra ambulansen. Det viser hvilken modig kvinne du er, og du viser at det iranske folket virkelig deler de verdiene du har, sier Gharahkhani.
Selv om hun har sittet fengslet, har Mohammadi fulgt med på nyhetene. Og hun er ikke redd for å rekke en pekefinger mot regimet som har satt henne i fengsel utallige ganger.
– Den islamske republikken har nylig lidd mange uopprettelige nederlag.Det iranske regimets allierte som Hamas, Hizbollah og Assad-regimet er svekket. Det åpner et mulighetsrom for endring, sier Mohammadi.
– Denne situasjonen, kombinert med regimets manglende legitimitet i Iran, viser at regimets makt er hul og basert på undertrykkelse. Jeg tror veien mot demokrati blir stadig mer klar.
Hun tror det viktigste er at det iranske folket selv ønsker endring.
– Folk har kjempet for sine rettigheter i 46 år, men bevisstheten har nå nådd et historisk nivå, spesielt gjennom kvinne-, liv-, frihet-bevegelsen.
Liv eller død
Mohammadis rådgivere signalerer at hun kanskje sier for mye, at hun burde være mer forsiktig med tanke på at hun skal tilbake til fengsel.
Likevel holder hun ikke tilbake.
– Jeg har blitt dømt flere ganger, og spesielt etter kvinne-, liv-, frihet-bevegelsen og Nobelprisen har jeg møtt stadig flere begrensninger, forklarer hun.
Nå har hun ikke engang lov til å ringe til sine egne søsken i Iran.
– Den største risikoen og trusselen for meg, var å miste Ali og Kiana. Før de dro, for ti år siden, gjorde jeg alt for at de ikke skulle miste meg i en så ung alder. Dessverre klarte jeg det ikke.
– Etter å ha tålt ti år med separasjon fra Ali og Kiana, føler jeg at alt annet har blitt lettere å tåle, selv om det fortsatt er smertefullt.
Nå snakker hun regimet imot, for Mohammadi mener motstandskampen handler om liv eller død.
Nylig ble en ny lov vedtatt som gjør at kvinner kan straffes med døden eller 15 år i fengsel for å «fremme nakenhet, uanstendig bekledning eller avkledning»
– Vår motstand handler ikke bare om politikk, sosiale eller kulturelle spørsmål. Det som står på spill er livet. Ingenting er trygt fra regimets grep, sier hun, nærmest upåvirket, uten antydning til frykt, og fortsetter:
– Vi må ikke trekke oss tilbake. Vi må ikke stoppe. Vi må ikke bli slitne. Vi må fortsette å jobbe, med enda mer håp og motivasjon. Vi må heve nivået av motstand.
Gharahkhani tilføyer:
– Hvis det internasjonale samfunnet gir tilstrekkelig oppmerksomhet til det iranske folket, kan de oppnå sin frihet.
– Jeg håper at en dag, snart, kan vi møtes i et fritt Iran, svarer Mohammadi.
Ordet «mersi», som betyr takk på farsi, utveksles et titalls ganger.
Lørdag 21. desember skal Mohammadi tilbake i fangenskap, men hjertet hennes vil forbli åpent, sier hun.
– Selv om jeg blir sendt tilbake, skal jeg ikke være trist. Hva enn som skjer på denne veien, vil jeg ta det imot med et åpent hjerte.