Løses ikke av Kenya alene

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nazneen Khan-Østrems kommentar i Aftenposten 2. august om ungdom i Kenya som protesterer mot korrupsjon, maktovergrep og en skakkjørt offentlig økonomi overser at det internasjonale samfunnet må være en del av løsningen – og at Norge har en historisk mulighet til å vise vei.

For lite skatteinntekter, store tap gjennom korrupsjon og kapitalflukt og gjeldsbetjening undergraver utviklingspotensialet til et land. Det er situasjonen i Kenya et skoleeksempel på, og et resultat av nasjonale og globale forhold. Dagens globale finansarkitektur muliggjør kapitalflukt, noe som sementerer ulikhet og maktbalanse i land og gjør det vanskeligere for nasjonale prosesser og protester å vinne frem.

I juli startet prosessen for FNs finansiering for en utviklingskonferanse. Løsningene som skal diskuteres, speiler utfordringene i Kenya. Det handler om betingelser for gjeldsbetjening, skattlegging av ultrarike og utviklingsorientert skattesamarbeid. Foreløpig mangler det ikke forslag, men det mangler ambisjoner og enighet.

Norge er tilrettelegger for FN-prosessen, en sentral giver og har en viktig gjesterolle i G20. Det gir en unik mulighet til å støtte en ambisiøs global reform.

Toril-Iren Pedersen

Seksjonssjef, Norad, avdeling for velferd og menneskeretter