Løfte om lykke i byutviklingen?

GJESTEKOMMENTAR: Kunst kan være et viktig verktøy for å lykkes i byutvikling, både for å løfte tenkningen om hva et område kan være, som redskap i gjennomføringen og som virkemiddel i å skape ny attraktivitet og næring.

«Når kunsten knyttes til sted, kan den gi ny forståelse av stedet», skriver byarkitekt Henrik Lundberg. Sverre Wyllers jernkonstruksjon med giganten på Buøy i bakgrunnen. Foto: Markus Johansson / Bitmap as

Jeg gjorde det for at denne byen – og jeg selv – ikke skulle gå under, skal den tyske arkitekten Arnold Bode ha sagt. Anledningen var starten på kunstutstillingen Documenta i byen Kassel. I 1955 hadde ikke bare byen, men hele landet behov for å gjenoppfinne seg selv.

Nå like etter andre verdenskrig var det nødvendig å forsøke å få til en utveksling med omverdenen som handlet om andre verdier enn de folk flest forbandt med Tyskland. Utstillingen samlet samtidskunst fra en rekke ulike land, og ble stor suksess med over 100.000 besøkende. Det ble bestemt at den skulle gjentas hvert femte år, og den vokste seg etter hvert til å bli verdens største kunstutstilling med besøkstall nær en million.

Som møteplass og utvekslingsarena har Documenta spilt en viktig rolle i Tysklands integrering i Europa og med andre verdensdeler etter krigen.

Eksempelet forteller om kunst som hjelper et helt land til å finne ny identitet. Og det finnes eksempler i litt mindre skala der kunst har hatt virkning på hvordan byområder eller hele byer utvikles.

Et nytt blikk

Jone Kvies meteor har midlertidig landet på p-plassen i Eastside-kvartalet. Foto: Galleri Opdahl

Hverdagsalien og strålevenn, Yngve Holens 5G basestasjon. Foto: Markus Johansson / Bitmap AS

Per Dybvigs mikrolandskap i landets største suite. Foto: Markus Johansson / Bitmap as

På sitt beste er kunst noe som åpner tankene våre og utvider perspektiver vi har på verden. Kunsten følger sin egen logikk og åpner for store tankesprang. Den kan løfte viktige verdispørsmål, som får oss til å se ting på helt nye måter. Kunsten kan være krevende og vanskelig å forstå nettopp fordi den strekker seg langt. Den tøyer gjeldende oppfatninger og tvinger fram ny erkjennelse. Derfor kan den gjøre oss mer åpne og kanskje også trigge vår egen kreativitet. Den idémessige åpenbaringen kan være så sterk at kunst blir et løfte om lykke, slik filosofen Theodor Adorno uttrykte det.

Når kunsten knyttes til sted, kan den derfor gi ny forståelse av stedet. Den kan formidle stedlig identitet og åpne for nye måter å forstå bygninger eller områder på. Gjennom å ta stedet i bruk går verkene i dialog med det stedegne. Kunsten formidler verdier som gir meningsdybde og kan åpne for å se nye muligheter. Det gjelder både for kvaliteter som er viktig å holde fast og endringsperspektiver for utvikling.

Uformelle verktøy

Som medium til å forstå muligheter har kunst en spesiell kvalitet, fordi den er noe vi forholder oss til i fellesskap. Den blir et slags arena for tenkning, både for kunstnerne og de som opplever kunsten. Gjennom kunstens utsagn og reaksjoner på disse, åpner kunsten for mer inkluderende demokratiske prosesser, der flere kan delta.

Byutviklingen er formalisert i reguleringsplaner og byggeregler som det kan være krevende å forstå og reagere på slik jeg skrev om i min forrige gjestekommentar. Men før man kommer til det formelle planforslaget må det gjøres mye tenkning. For at man skal finne løsninger som er gode både for utbyggere og innbyggere er det nødvendig å forstå stedet, slik at utviklingen blir en forbedring og en berikelse av byen. Denne tenkningen skjer gjennom det som kalles byplanleggingens uformelle verktøy, som inkluderer kunst, medvirkning, samskaping og samtaler om et byområdes (eller hele byens) fremtid. For at byutviklingen skal være vellykket er det nødvendig med alle disse ingrediensene.

Områdeforståelse

Et eksempel på kunst som virkemiddel til å forstå et steds muligheter er prosjektet for sjøkanten langs Paradis og Hillevåg som kommunen tok initiativet til. Dette er del av byens store byutviklingsområder, og kunstprosjektet var både en undersøkelse av stedsidentitet og et frempek mot mulig utvikling. Samtidig var det en måte å engasjere lokalmiljø og byens innbyggere i utviklingen som skulle planlegges. Kunstnerduoen Paradise Rangers løftet fram naturens rolle i byutviklingen, og seks andre kunstnere ga sine unike tolkninger, som til sammen utgjorde et rikt bilde på stedets kvaliteter og mulighetsrom.

Nyskapning: Løsrivelse

Lili Reynaud-Dewar fra Gruppo Petrolio under Stavanger Secessions konferanse på Oljemuseet. Foto: Jonas Kroken

Et eksempel i den andre enden av skalaen er Stavanger Secession. Det er en kunsthendelse som kan bidra til å gi hele byens utvikling en ny retning. Den ble nylig arrangert for første gang, i et forsiktig begynnerformat. I tillegg til utstillinger besto den av performance, filmvisning, kunstnersamtaler og konferanse. Navnet betyr løsrivelse, og arrangørene peker på byens evne til nyskapninger opp gjennom historien. De trekker linjer fra Hertervigs originalitet til oppfinnelsen av betongplattformene som hjelper oss å hente inn oljen.

For byen er løsrivelsen nyskapninger som brudd, store og små, av nødvendighet og på grunn av idékraft og initiativ. For Stavanger Secession er løsrivelsen både kunsthendelsen og forståelsen av byens identitet. Arrangørene har som mål at dette skal bli et årlig arrangement og lover kunst som vil åpne nye perspektiver for oss. Mye ligger til rette for at Stavanger Secession kan vokse seg til en stor hendelse. Det kan være en anledning der kunsten kan hjelpe å gjenoppfinne byen. Lenge har vi spurt: Ka då, ittepå? Kanskje er det muligheter her?