Lobby-jubel på Melkøya

KOMMENTAR: Debatten i Stortinget om elektrifisering av sokkelen ga inntrykk av mye synsing, forvirring og ansvarsfraskrivelse. Det er foruroligende.

Sofie Marhaug fra Rødt debatterer om Melkøya med energiminister Terje Aasland. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Venstre sa tirsdag kveld nei i Stortinget til et forslag om at regjeringen må finne alternativer til elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya med strøm fra land. Dermed klarte ikke opposisjonen å samle seg for å stoppe det pågående elektrifiseringsprosjektet i Finnmark.

Bransjeorganisasjonen som jobber for utbygging av mer vindkraft, Fornybar Norge, jublet. For i tillegg til at Melkøya-prosjektet fortsetter, ble det også flertall for at «Stortinget ber regjeringen sørge for at omsøkte prosjekter som kan gi tilstrekkelig kraft til Melkøya sikres fremdrift og deretter realitetsbehandling, slik at de potensielt kan være i drift innen 2030, og øke tempoet for realisering av kraftløftet».

Dette var det Ola Borten Moe som sørget for, da han brøt med Sp og stemte sammen med Høyre og Ap.

Omstridt vindkraft

I realiteten betyr dette vedtaket at det omstridte Davvi vindkraftverk vil bli prioritert, i og med at dette er det eneste prosjektet som er omsøkt.

NVE valgte i fjor å ikke gå videre med Davvi fordi det er kontroversielt og konfliktnivået er høyt. Laksefjordvidda er blant Norges største uberørte naturområder, som er viktige for reindrift og bestander av jerv, gaupe og fjellrev. Det planlagte vindkraftverket ligger også opp mot Storelvvassdraget, som har vært vernet siden 1973.

«Det blir ikke mer kraftproduksjon i Finnmark om Davvi blir bygget, det blir bare mer bråk. Vi har allerede til behandling langt flere vindkraftprosjekter i Finnmark enn det er plass til i kraftnettet,» sa NVE-sjef Kjetil Lund til E24. Han la til at prosjektet «uansett neppe ville fått konsesjon».

NHO og Høyre har vært misfornøyde med at NVE la dette prosjektet bort. Energidepartementet, som er Ap-styrt, har sagt de støtter NVEs vurderinger. Men Ap stemte altså for å prioritere det kontroversielle vindkraftprosjektet i Stortinget.

Elektrifisering

Men i Stortinget tirsdag handlet ikke bare om Melkøya. Den handlet også om elektrifisering av sokkelen generelt.

Statnett har reservert kraft til 11 nye felt på norsk sokkel de neste årene. Tre av feltene har ennå ikke fått tillatelse til en elektrifisering.

Sp, Frp, SV, Rødt, MDG og KrF la derfor fram et forslag om å stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land. Dette ble stemt ned av Høyre, Ap og Venstre.

Da MDG, KrF, Ap, Venstre, Sp og SV tvang gjennom elektrifiseringen av Utsirahøyden i 2014, kom dette etter et representantforslag fra SVs Heikki Holmås. Tirsdag denne uken la SVs Lars Haltbrekken fram et forslag om å stanse elektrifiseringen av Haltenbanken, som vil tappe Trøndelag for kraft.

Både SV, MDG, KrF og Sp har altså ombestemt seg. 11 år etter at politikerne tvang gjennom kravet til oljeselskapene om at de skulle sette i gang med en storstilt elektrifisering og fikk oljeselskapene motvillig til å snu gjennom «trusselen» om nedstenging, har det gått opp for politikerne at elektrifiseringen av sokkelen faktisk har de konsekvensene kritikerne den gang advarte mot.

Flyttingen

Blant annet advarte professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, i 2014 om økt nettleie, økte strømpriser og store naturinngrep.

Når politikerne er opptatt av elektrifisering i stedet for andre tiltak skyldes det størrelsen på utslippene og det faktum at kostnaden ikke belastes inneværende års statsbudsjett, sa Osmundsen da.

Elektrifisering er med og pynter på norske utslippstall Men det er, som energidepartementet også har sagt, tvilsomt om dette er et globalt klimatiltak.

For dersom vi bruker mer kraft her hjemme, vil det i tur føre til mindre eksport av strøm gjennom kablene til utlandet. Og det kan øke importen av kraft til Norge. Mye av denne kraften vil da komme fra den samme gassen vi har spart på å elektrifisere plattformene og sendt i rør til Europa.

Vi flytter altså bare disse utslippene til et annet land. Og vi tapper landet for strøm og fortrenger andre næringer, som kunne trengt denne kraften for å skape nye næringer og arbeidsplasser.

Kaken

Det var kanskje ingen tilfeldighet at det var miljøstiftelsen og lobbyorganisasjonen Zero som spanderte kaken Arbeiderpartiets Terje Aasland og SVs Holmås spiste da de i 2014 feiret kravet om elektrifisering av Utsirahøyden i Stortinget.

Zero hadde i 2011 signert en treårig samarbeidsavtale med ABB, der de i tillegg sa de ville fortsette å støtte den årlige Zerokonferansen med 200.000 kroner.

«ABB og Zero har sammenfallende interesser på en rekke områder hvor energieffektivitet og utslippskutt er en fellesnevner, som elektrifisering av sokkelen», sa informasjonsdirektør Helene Gunther Merg i ABB den gang.

ABB ble i mars 2015 tildelt kontrakter med en samlet verdi på rundt 2 milliarder kroner for studier og elektroutstyr i forbindelse med kraftforsyningen på Johan Sverdrup-feltet.

Erstatningskraft

Høyre og Venstre tror at de gjennom å pålegge oljeselskapene å skaffe erstatningskraft, skal mer kraft på mystisk vis dukke opp.

Flere partier har pekt på havvind som en løsning. Men Equinors konsernsjef Anders Opedal sa under ONS i fjor at kraften må komme fra land. Ikke slik som selskapets pilotprosjekt Hywind Tampen fungerer i dag, med tilkobling direkte til oljeinstallasjonene.

Han mente en fungerende løsning med havvind må ha kabel inn til land, slik at kraften kan balanseres i nettet. Så har man egne kabler fra land og ut til installasjonen.

Ikke bare høres dette ut som noe som vil føre til store krafttap under all transporten fram og tilbake. Det er også dyrt.

I et brev i energi- og miljøkomiteen skrev energiminister Aasland at et krav om erstatningskraft vil øke kostnadene betydelig, spesielt hvis kraften skal komme fra løsninger som per i dag ikke er lønnsomme, for eksempel havvind eller gasskraftverk med CO₂-håndtering.

Det er staten som vil betale den klart største delen av kostnadene ved et slik krav, for med dagens skatteordning dekker staten 87 prosent av utgifter ved investeringer på sokkelen.

Nye mål

Regjeringen har nylig droppet sitt selvpålagte omstillingsmål, som betydde at alle utslippskuttene skulle tas her hjemme. De har også åpnet for å kjøpe flere kvoter.

Da er ikke argumentet, eller trusselen, lenger gyldig om at uten elektrifisering av sokkelen blir det avvikling av olje- og gassindustrien. Spesielt siden elektrifisering av sokkelen ikke engang er et reelt, globalt klimatiltak.

Sp har i flere omganger sørget for at Melkøya-prosjektet ble vedtatt, og snudde altfor sent. Når strømmangelen blir synlig på regningene i Finnmark, er det Trøndelag som står for tur.

At elektrifisering av sokkelen ikke er en god idé har blitt pekt på i årevis. Er det lobbyvirksomhet fra sterke krefter som jobber for sine særinteresser, enten det er strømkabler eller vindkraft, som har forhindret og forhindrer politikerne i å se og forstå dette?

Eller har politikerne som har stemt for dette virkelig trodd at det var bra?