Livsverket som forsvant

2 hours ago 2

Antall døgnplasser i norsk psykiatri er halvert siden 1990
Psykiater Reiulf Ruud fortviler over drastiske kutt i psykiatrien i Vesterålen
Lokalsamfunnet har flere ganger kjempet for å bevare plasser

Psykiater Reiulf Ruud husker tiden som om det var i går:

– Jeg var så fortvilet.

Han har i en årrekke jobbet innen psykisk helsevern, de siste årene i nord.

Nå vil han fortelle sin historie, for å løfte frem en av samfunnets svakeste grupper, og vise hvordan han mener nedbyggingen av psykiatrien i Norge har gått for langt:

Vi starter i 2014. Først blir tre avdelinger i Vesterålen, øydistrikt lengst nord i Nordland, redusert til én.

21 døgnplasser kuttes til åtte i løpet av dette året.

Snart skal de få plassene også dekke innbyggerne i Lofoten – ikke bare Vesterålen.

Så – i 2024 – tilspisser krisen seg ytterligere:

Vesterålen og Lofoten må kjempe en kamp for å beholde de siste sengene:

Helsetjenesten i Nord-Norge står i en dyp krise. En omstridt plan skal rydde opp i de enorme summene som er blitt brukt på innleid arbeidskraft.

Til slutt kommer forslaget om å flytte de siste åtte plassene til Bodø.

Nå må lokalsamfunnet slåss for å redde det lille som er igjen.

– Da kom det noen tårer, sier Reiulf Ruud.

Han regnes som en nøkkelfigur i kampen mot nedleggelsene, og kjenner historien inn og ut.

Både han og kona Pia Birgitte Jenssen har jobbet en årrekke i psykiaktrien. Han som psykiater og hun som ergoterapispesialist i psykisk helse.

Opprinnelig jobbet begge på Blakstad sykehus i Asker.

Men på en konferanse i Bodø på 80-tallet fikk de høre om ambisiøse planer nordpå.

De flyttet nordover og var med på å bygge opp det landsledende DPS-tilbudet i Vesterålen.

Føringen som ble lagt , var «høyest mulig kompetanse, nærmest der folk bor», husker Ruud.

– Det tente oss, begge to.

Etter en stor utbygging gjennom flere år sto tre DPS-avdelinger klare på 2000-tallet:

Straume, Andenes og Stokmarknes.

Reiulf og kona hjalp mange mennesker gjennom sine største kriser. Det var utrolig givende, syntes de.

Men så – i 2014 – snur det:

– Det vi holdt på med, ble kalt for «luksuspsykiatri». Vi fikk høre at ingen andre i landet hadde det som oss.

– Jeg har aldri opplevd maken, at det går an å si sånt i et fagfelt som har vært så nedprioritert.

Derfra blir det gjort dramatiske kutt, som en del av større omstillinger i Nordlandssykehuset og Psykisk helse, – og rusklinikk.

To av de tre avdelingene forsvinner:

Både Straume og Andenes – som Ruud og kona var med å bygge opp – avvikles.

Ruud kjempet med nebb og klør:

– Jeg var blitt «illojal» som argumenterte for at det ikke burde skje. Jeg ble satt ut, overkjørt og fratatt myndighet, sier han.

I fjor foreslo Helse Nord å flytte de siste åtte plassene ut av Vesterålen.

Det ble foreslått å i stedet styrke tilbudet på universitetssykehuset i Bodø. Helse Nord mente det ville føre til et bedre tilbud for pasientene.

– Tror du de ansvarlige forstår situasjonen dere står i?

– Nei. Hvert helseforetak skal styre sitt, og det er nærmest ingen politisk styring, mener psykiater Ruud:

– Nå handler det om business og penger.

Dagens ledelse har ikke selv vært involvert i prosessene som omtales av Ruud, og kan derfor ikke kommentere hans opplevelser, sier konstituert klinikksjef ved Psykisk helse- og rusklinikken på Nordlandssykehuset, Daniel Mørch.

Daniel Mørch

Konstituert klinikksjef ved Psykisk helse- og rusklinikken

Mørch forklarer at det over mange år har vært et politisk mål at psykisk helsevern skal utvikles mot mer poliklinisk og ambulant virksomhet.

– Vi registrerer at det i dag er en politisk og faglig dreining mot å styrke døgnkapasiteten nasjonalt, og dette er en utvikling også vi følger nøye.

Han understreker at de åtte DPS-døgnplassene ikke ble foreslått fjerne, men at de skulle flyttes.

Fra Stokmarknes til Bodø er det omtrent seks timer i bil – inkludert en fergetur.

– Det er så store avstander, sier Sortland-ordfører Grete Ellingsen (H).

– Lokalsamfunnet trenger tilbudet som en del av det daglige livet. Vi er lettet over at vi reddet de siste plassene fra nedleggelse.

Grete Ellingsen (H)

Leder av Vesterålsrådet og ordfører i Sortland

Som Reiulf er også hun «veldig bekymret».

Til sammen i Lofoten og Vesterålen er det omtrent 56.000 innbyggere.

De siste åtte plassene skal altså dekke behovet for alle disse menneskene.

– Jeg tenker at det er altfor lite. Vi skulle minst ha doblet det.

– Hvis folk ikke får den hjelpen de trenger, så vil det kunne øke sjansen for at veldig syke folk gjør ting som får store konsekvenser.

Også kommuneoverlege i Bø, Anders Svensson, sier at det er utrolig viktig å beholde sengeplasser lokalt for pasienter som ikke kan bo hjemme.

– For det første må pasientene transporteres til Bodø med fly. Så kanskje vil man opprettholde kontakten med venner og familie når man er i Bodø – det er nesten umulig, sier legen:

– Det er lettere å skape koblingen mellom sengeposten og livet man lever ellers.

1990 var det totalt 7745 døgnplasser i norsk psykiatri. I 2022 var det 3200.
Tenk deg at du har en gruppe på 1000 mennesker: