Lingvist svarer Ulstein: Å omtale hen som «unaturlig» har lite med virkeligheten å gjøre

Å omtale hen som «unaturlig», slik Dag Inge Ulstein gjør, har lite med virkeligheten å gjøre, skriver Åshild Næss. Foto: Heiko Junge, NTB

Jeg mistenker at det Ulstein egentlig mener, er «uvant», men det er noe ganske annet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 18. november blir KrF-leder Dag Inge Ulstein intervjuet om sitt syn på kjønn og kjønnsidentitet. Andre får ta debatten med Ulstein om de biologiske sidene av saken. Men når Ulstein beskriver det kjønnsnøytrale tredjepersonspronomenet hen som «unaturlig og utfordrende», blir jeg som lingvist nysgjerrig på hva han mener med det.

Kjønnsnøytrale tredjepersonspronomen er ekstremt vanlige i verdens språk. Den velrenommerte databasen World Atlas of Language Structures, laget av noen av verdens fremste fagfolk på feltet språklig variasjon, viser dette tydelig: Av et utvalg på 378 språk (som riktignok bare er en brøkdel av verdens rundt 7000 språk, men valgt ut for å være så representativt som mulig), har 254, altså 67 prosent eller to tredjedeler, ingen kjønnsdistinksjoner i pronomensystemet.

Dette omfatter en rekke språk med millioner av talere, som hindi, tyrkisk, indonesisk og tagalog.

Kort sagt er det mye vanligere i verdens språk ikke å gjøre forskjell på «han» og «hun» enn det er å gjøre det, og å omtale det som «unaturlig» har dermed lite med virkeligheten å gjøre.

Jeg mistenker at det Ulstein egentlig mener, er «uvant», men det er noe ganske annet.