Linda ble utrygg hver gang det regnet

Linda Sogge var midt i husvasken da telefonen ringte. Det var politiet. De måtte evakuere.

Selv om det er ti år siden, så husker hun det godt.

– Jeg brukte ikke å få telefon fra politiet. Man fikk litt sjokk, ja. Ble litt skremt, egentlig. Det ble plutselig så alvorlig, forteller hun.

Like før var det oppdaget bevegelser i fjellet hun bor under. Nå hadde bevegelsene blitt større.

Linda visste ikke da at telefonsamtalen skulle starte en helt ny periode i livet. En periode der familien hadde ferdigpakkede evakueringskasser klare ved ytterdøra. År etter år.

Trykker på den store røde knappen

Fjellet Mannen i Romsdal er ett av ti rasfarlige fjell som kontinuerlig overvåkes i Norge i dag.

I oktober 2014, for ti år siden, merker geologene at bevegelsene i fjellet øker. Et lite parti i fjellet kan rase i løpet av kort tid.

Plutselig blir fjellet sjekket flere ganger i døgnet.

Etter to uker trykkes det på den store røde knappen.

Rasscenarioet blir oppjustert.

Det fryktes at skredet kan nå både jernbane og bebyggelse, og at så mye som 120.000 kubikk med stein kan komme dundrende ned fjellsida.

Beboerne drar mens presse og skuelystne flokker til fjellet

Linda Sogge og familien, mann, to barn og hund, pakker sakene sine og drar fra hjemmet sitt 22. oktober 2014. Til sammen må 11 personer under fjellet evakuere.

Nå er det politi og sivilforsvar som inntar dalen. De holder vakt og har lytteposter under det rasfarlige fjellet.

Folk i Rauma holder pusten mens alle store norske nyhetsredaksjoner sender live fra fjellet døgnet rundt.

Pressedekningen er massiv. Også internasjonalt får fjellet oppmerksomhet.

Mens journalistene rapporterer, så regner det oppe i dalen. Det bidrar til å bygge opp forventningene. For alle skjønner etter hvert at regn er positivt når fjell skal ned. Det har geologene sagt gjentatte ganger.

Så blir det enda mer spennende. På en pressekonferanse 28. oktober forteller sjefgeolog Lars Harald Blikra at skredet kan komme innen få timer.

Men geologen tar feil.

Skredet kommer ikke i oktober 2014.

Det kommer ikke i november heller.

Samtidig mangler det ikke på forslag om hvordan man kan få fjellet ned.

Den danske avisa Politiken skrev i humorspalten sin at kanskje skriket fra artisten Björk kunne sette i gang raset.

Men ingenting skjer. Beboerne er stadig evakuert, og geologene sliter med å forstå hva som skjer i fjellet som holder stand.

Mange av beboerne under fjellet skal bli evakuert 15 ganger til fra hjemmene sine.

NRK alene skal rekke å skrive nesten 250 nettsaker.

Og det skal gå fem år før raset kommer.

Ordføreren gråt da fjellet endelig raste

5. september 2019 slapp Veslemannen taket og raste ned fjellsida i Rauma.

– Det kjentes kjempegodt. Jeg var ikke redd for selve fjellet og raset. Men da tenkte vi; Kanskje vi kan få lov til å leve i fred, sa Linda Sogge.

Ordføreren i Rauma, Lars Olav Hustad, sto på direkten og gråt. Demninga brast.

– Det ble emosjonelt. I ettertid har en kanskje skjønt at man sto i mye press og mange avgjørelser man skulle ta. Og når det endelig kom det skredet, etter fem år og utallige runder hver høst, så ble det litt for mye for enhver, sier den tidligere ordføreren nå.

– Ikke det smarteste jeg har sagt

Også for sjefgeologen, som hadde gått på nederlag etter nederlag de siste årene, var raset etterlengtet.

Da hadde det gått nesten fem år siden han i 2014 sa at fjellet kunne rase innen få timer.

– Jeg innså jo at det ikke er det smarteste jeg har sagt, sier han nå i etterpåklokskapen.

Da han kom med utsagnet, trodde han på det. Men gang på gang skulle fjellet vise geologene at natur ikke alltid oppfører seg etter læreboka.

Lærte mye om hvordan fjell oppfører seg

Det positive etter alle evakueringene år etter år er at geologene tok med seg mye kunnskap fra Rauma som blir nyttig i fremtiden, mener Blikra.

– Hadde vi hatt den kunnskapen vi har i dag, så hadde vi nok helt sikkert hatt færre evakueringer, selv om det fremdeles hadde vært en god del. Vi lærte mye om hvordan et fjell oppfører seg når det er i ferd med å kollapse.

Ser endringer i andre fjell

NVE tok også med seg viktig lærdom om kriseberedskap og kommunikasjon. For det var viktig at geologene kommuniserte på en slik måte at myndigheter og befolkning hadde tillit til jobben de gjorde når de overvåket, varslet og evakuerte.

Den kunnskapen kan bli viktig når som helst. For geologene ser at det er endringer i flere av fjellene de overvåker.

I fjellpartiet Åkneset på Sunnmøre har de blant annet hatt perioder der bevegelsene har økt, før det roer seg igjen. Derfor er geologene forberedt på at man på ny kan havne i en situasjon som kan minne om Veslemannen, bare i større skala.

– Hvis vi ikke gjør noe tiltak på Åkneset så er det en stor sannsynlighet for at det vil skje noe i nærmeste fremtid, sier Blikra.

• Visste du at i Valdres er det også fare for en enorm flodbølge

Fikk hverdagen tilbake

I flere år dreide mye av livet seg om Veslemannen. Fem år etter raset har sjefgeologen gode minner også. Da tenker han spesielt på alle folkene han møtte under det farlige fjellet.

Beboere som Linda Sogge og familien som i flere år levde med at regnvær var et forvarsel.

– Jeg visste det når det begynte å regne at nå var det noe i gjære. Du ble ganske utrygg.

Nå, etter at raset er historie, har regnvær fått en annen betydning.

– Jeg tenker av og til på det med litt sånn lykkefølelse når det regner: Ja, vi slipper å evakuere, smiler Linda Sogge.