Led meg ikke inn i fristelse, Frank Rossavik

Charlie Kirk var mer enn bare en politisk aktivist. Han formidlet kristne trosstandpunkter med en kraft, offensivitet og veltalenhet som er få andre forunt, skriver Vebjørn Selbekk. Foto: Paul S. Amundsen/NTB

Nå er det uhyggelig lett å bli radikalisert. Et tre minutter langt intervju med «feil» person er nok.

Etter å ha lest Frank Rossaviks kommentar «Hva skjer med Vebjørn Selbekk?» burde jeg kanskje be Fader Vår en ekstra gang. Særlig det om å ikke bli ledet inn i fristelse.

For det er virkelig ikke bra for min stadig pågående indre kamp mot selvopptattheten å bli omtalt to ganger på halvannen måned i Rossaviks Aftenposten-spalte. Og denne gangen med karikatur og greier.

Dette siste har jeg jo en særlig svakhet for.

Maga-giften

Ifølge Rossavik har jeg gjennomgått en «merkelig radikalisering». Og det har visst skjedd fort også. For han påpeker at jeg så sent som i februar i år advarte norske kristne mot å drikke av Trumps gift.

Nå virker det som Rossavik oppfatter det som om jeg selv er blitt en del av den bevegelsen jeg tar avstand fra.

Men å advare mot Trump har jeg gjort helt siden 2016. Det gjør jeg fortsatt, så ofte jeg blir spurt. Og selv om det skulle koste oss noen abonnenter, Rossavik.

For Maga-bevegelsens særegne kombinasjon av kristen nasjonalisme, antidemokratisk tankegods, menneskefiendtlig retorikk og kontinuerlig løgn er dypt foruroligende.

En slik ideologi er det nå som har fått makten hos vår viktigste allierte. Og det er slett ikke gitt at dette kommer til å ende godt.

Ansvar som kristen

Det er nemlig ikke sikkert det blir noe bedre hvis og når visepresident J.D. Vance arver det politiske Maga-boet etter en Trump som etter hvert begynner å se stadig mer sliten ut. For i motsetning til sjefen sin, som av en eller annen merkelig grunn synes å tro at det han sier er sant, så vet den intelligente og kalkulerende J.D. Vance det når han selv lyver.

Mannen som tidligere har karakterisert Trump som «uegnet for landets høyeste embete» og antydet at Trump kunne være «Amerikas Hitler», endret mening da han så at det kunne åpne egne karrieremuligheter.

Siden kristendom spiller en så definerende rolle som identitetsmarkør i denne farlige bevegelsen, føler jeg – beklager pompøsiteten – et ansvar som kristen for å si ifra.

Men «radikalisert» er altså likevel attesten fra Rossavik.

Ekstremister

Når man bruker den typen ord, vanligvis reservert for ekstremister og voldsmenn, ville det vært naturlig at man hadde noe konkret å vise til. For eksempel ekstreme politiske uttalelser som den nyradikaliserte hadde kommet med.

Ingenting sånt finnes i artikkelen. Men Rossavik anfører to eksempler på ting jeg har gjort for å kvalifisere.

Det første gjelder et intervju jeg gjorde i forrige uke med den kjente, beryktede og omstridte islamkritikeren Tommy Robinson. Altså ikke noe jeg selv har sagt, men hvem jeg har snakket med.

Den typen anklager ligner litt på det engelskmennene kaller «guilt by association». Det hele minner meg om da Vårt Land i 2019 skrev en kommentarartikkel der de stilte det samme spørsmålet som Rossavik: «Hva er det som skjer med deg, Vebjørn Selbekk?». Det var etter at jeg hadde vært til stede på høyreorienterte Resetts (nå iNyheters) sommerfest. På det arrangementet traff jeg for øvrig Frank Rossavik, som antagelig var ute i samme kildebyggende ærend som meg.

Synet på muslimer

For det er jo ikke sånn at vi pressefolk må stå inne for meningene til de personene vi intervjuer eller de miljøene vi besøker.

Rossaviks kritikk av Robinson-intervjuet mangler også kontekst. Det var ikke snakk om noe portrett, men et treminutters stunt-intervju i en ganske kaotisk setting.

Rossavik spør om det virkelig spiller noen rolle om Robinson er blitt en kristen? Vel, det er mulig det ikke er like interessant for Aftenposten, men for Dagens lesere er det absolutt relevant, ja. Det kan jeg bekrefte.

Et av spørsmålene jeg stilte Robinson, var for øvrig om den kristne omvendelsen han sier han har opplevd, har forandret noen av synspunktene hans? For eksempel hvordan han ser på muslimer?

Dessuten sto ikke intervjuet alene. Vi publiserte samtidig en lengre kommentarartikkel som satte fenomenet Tommy Robinson og hans tankegods i en større sammenheng.

For mye altervin?

Det andre Frank Rossavik nevner, er min bruk av ordet «martyr» om den drepte amerikanske aktivisten Charlie Kirk. Jeg har betegnet Kirk som en martyr både for ytringsfriheten og for kristen tro.

At han er en martyr for ytringsfriheten, anser jeg egentlig ikke som så veldig kontroversielt. En person som blir skutt fordi han bruker sin ytringsfrihet og mens han bruker den, fortjener en slik tittel, synes jeg.

Så mener jeg likevel at Frank Rossavik har et større poeng når det gjelder uttrykket «martyr for kristen tro». Jeg tok nok billedlig talt litt for mye Møllers tran, eventuelt altervin, da jeg brukte akkurat den betegnelsen.

Men mitt poeng var at Kirk var mer enn bare en politisk aktivist. Han formidlet kristne trosstandpunkter med en kraft, offensivitet og veltalenhet som er få andre forunt. På det området har hans korte liv inspirert tusenvis av kristne over hele verden, også meg.

Og det sier jeg selv om jeg tar avstand fra hans Maga-støtte.