Bare et mindretall bedriftseiere tok utbytte i 2019–2022. Men formuesskattens kritikere står fast på at skatten tvinger frem utbytter som skader bedriftene.
Publisert: 06.12.2024 21:04
Kortversjonen
- Et mindretall av eierne tok utbytte fra bedriftene i 2019–2022, ifølge en rapport fra Menon.
- NHO og tankesmien Civita mener eiernes inntekter over tid kommer direkte eller indirekte fra utbytte.
- De mener også at formuesskatten presser opp utbyttet. Det reduserer bedriftene muligheter til å investere.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Områdedirektør Idar Kreutzer i NHO lar seg ikke rikke når det gjelder formuesskatten.
– Skatten kan i noen år betales fra andre kilder enn utbytte. Eiene kan ha oppsparte midler eller de kan selge aksjer. På kort sikt kan de gjøre ulike disposisjoner, men til slutt er det utbyttet fra egen bedrift som er hovedinntektskilden, sier han.
Aftenposten har omtalt rapporten Konsulentselskapet Menon har laget på bestilling av NHO, hvor eierbeskatningen i norske bedrifter analyseres. I et utvalg med 74.000 aktive bedrifter med 118.000 eierposter ble det tatt utbytte i færre enn tre av ti eierskap.
– I Menons utvalg er det tatt utbytte i rundt 30.000 eierskap. For NHO er dette et stort tall. Trolig er det flere fordi Menon bare har sett på et utvalg, mener Kreutzer.
Høyre svarer
Høyres nestleder Tina Bru viser til at rapporten ser på årene 2019–2022, som omfatter pandemien.
«Det er derfor ikke overraskende at mange bedrifter har holdt igjen på utbytte. Rapporten slår fast at bedrifter som bruker mye kapital i driften, tar ut relativt store utbytter selv når de taper penger. Det er bekymringsfullt og bekrefter vårt inntrykk», skriver hun i en e-post.
Aftenposten har spurt Høyre om andre mulige inntektskilder for å betale formuesskatten.
«Hvis du har investert det meste av verdiene dine i egen bedrift og skal betale formuesskatt av dette, så må du på lang sikt ta ut lønn eller utbytte for å betale skatten. Det er ikke noe annet sted pengene kan komme fra», skriver Bru.
Bru konkluderer med at «det er ingen tvil om at formuesskatten gir oss mindre norskeid kapital til investeringer».
All inntekt fra bedrifter
Siviløkonom Mathilde Fasting i den liberale tankesmien Civita sier alle som betaler høy formuesskatt eier aksjer i én eller flere bedrifter.
– Menons rapport viser at eierne i undersøkelsen betaler formuesskatten fra andre kilder enn utbytte fra bedriften de eier mye av. Men hva slags andre kilder er dette? spør hun.
Hun nevner lønn fra egen bedrift, renter på bankinnskudd, avkastning i aksjefond eller avkastning på aksjer på og utenfor børs.
– Andre kilder finnes ikke. Eiere får sine inntekter fra ulike deler av selskapssektoren. Formuesskatten for eiere må betales med midler som tas ut av bedriftene og beskattes på ett eller annet tidspunkt eller i verste fall med lån, om banken godtar sikkerheten.
– Dette vet du?
– Dette vet jeg. Utbyttene er viktigst fordi lønn fra egen bedrift bare rekker et stykke på vei for de som har høy formuesskatt, sier Fasting.
Presser opp utbyttet
Problemet med formuesskatten er ifølge NHO og andre kritikerne at den presser utbyttet opp, til skade for bedriftene.
– Vi mener det er relevant å se formuesskatt og utbytte i sammenheng. Det er grunn til å tro at utbyttene ville blitt lavere hvis formuesskatten hadde blitt fjernet. Eierne ønsker som regel å styrke bedriften ved å holde utbyttet nede og investere i bedriften, sier Kreutzer.
– Du bruker ordet «tro»?
– I NHO får vi mange reaksjoner fra medlemmer som sier at formuesskatten medfører økt utbytte og dermed reduserer mulighetene til å investere i ny næringsvirksomhet, sier han.
Tvinger frem utbytte
Også Fasting i Civita sier formuesskatten fører til lavere investeringer og færre nye arbeidsplasser.
– Formuesskatten fører til et tvunget uttak av kapital fra selskapssektoren.
– Hva om det er slik at formuesskatten blir betalt av egen lomme, det vil si at utbyttet er upåvirket av formuesskatten?
– Egen lomme er beskattede midler, og uansett gjør formuesskatten at eierne sitter igjen med færre midler som kan brukes til å utvikle ny næringsvirksomhet.
– Så hvis eieren betaler formuesskatt med å ta av det private bankinnskuddet sitt, blir det da lavere investeringer i næringslivet?
– Det kommer an på. Alternativet kan være at pengene blir investert i næringsvirksomhet, men det må den enkelte beslutte. Det er for eksempel gunstig å bruke penger på hus og hytter i stedet, sier hun.