Lærerjobben er ikke bare matte

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I kronikken vår i Aftenposten 30. juli støttet vi statsråd Oddmund Hoel (Sp) i å lette på kravene for å komme inn på lærerutdanningen, og vi lanserte fem grep for å høyne statusen til læreryrket. I et debattinnlegg 3. august kritiserte professor Guri Nordtvedt våre forslag, dreide debatten og mente at beste løsning er å øke mattekunnskapene.

Vi har tidligere vist at det er lettere sagt enn gjort (Aftenposten 11. og 20. juli 2015). Hvorfor? Fordi matematikerne er fastlåst i sin egen fagkultur, nærmest som et enevelde, adskilt fra skolens øvrige oppgaver og utfordringer. Det styrer dens pedagogiske praksis, uavhengig av elevenes behov og motivasjon, og hemmer at flere blir gode i matte. Vi mener derimot bestemt at «matte skal være et fag for alle». Det pedagogiske mattemiljøet mestrer ikke det ennå. Pisa-testene bekrefter dette.

Så ja, Nordtvedt har et poeng, men ikke slik hun fremstiller det. En viktig årsak til at mange sliter med kravet i matematikk, er nettopp at matematikklærerne ikke har nådd frem til elevene. Det igjen har sin bakgrunn i den pedagogikken som her føres.

Glenn-Egil Torgersen

Professor i pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge

Herner Sæverot

Professor i pedagogikk, Høgskulen på Vestlandet