Lærere reagerer på kravstore foreldre: – Smertefullt

1 month ago 26

Kortversjonen

Flere lærere merker at kravstore foreldre stjeler tid fra undervisningen og dermed elevene.
Lærer Mirjam Randa Hermansen forteller hvordan enkelte foreldre overtar lærernes tid med krav, ønsker og meldinger.
Kravstore foreldre kan skjevpåvirke hvilke barn som får spesialundervisning, advarer lærerne.
Lærer Antonia Lilie forlater yrket – blant annet på grunn av økende tidsbruk på- og krav fra foreldre.

– De aller fleste foreldrene er gode samarbeidspartnere som bidrar positivt. Men i hver klasse finnes det vanligvis noen foreldre som blander seg inn i ting de ikke har noe med, sier Mirjam Randa Hermansen (50).

Hun er utdannet lektor – og har vært lærer i en årrekke.

Snart venter et nytt skoleår på Paradis skole i Bergen.

I en undersøkelse for Utdanningsforbundet – utført av Respons Analyse, svarer litt over 70 prosent av lærerne at de har fått mer ansvar og oppgaver i jobben, og mindre tid til å følge opp elevene.

Av de lærerne som opplever å ha fått mindre tid er det cirka én tredel som trekker frem at kontakten med foreldre tar mye mer tid nå enn før, og at dette skyldes at foreldre krever mer oppfølging enn tidligere.

Tillit

For to år siden skrev hun et innlegg i Bergens Tidende med et tydelig budskap: Kravstore foreldre som blander seg inn er et økende problem. Kravene deres skaper både egosentriske foreldre og barn.

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Noen minnet om at foreldre har full rett til å ytre seg. Andre støttet Hermansen i observasjonen av at mange foreldre har for lite respekt for- og tillit til lærerne.

Til VG sier lærer Hermansen at hun er overrasket over hvor mye noen foreldre kan tillate seg å be om.

Noen eksempler

«Min sønn bør få bli med i elevrådet.»

«Nå er det mitt barn sin tur til å ha hovedrollen».

«Datteren min blir helt knust dersom hun ikke får være med på skolelaget».

– Også når nye klasser skal deles er det noen foreldre som «vet best», sier hun.

Et annet eksempel er foreldrene som spurte læreren om ikke læreren kunne kjøpe badetøy på veien til svømmeundervisningen, husker Hermansen.

– Det er også vanlig at foreldre ber om forklaring for pedagogiske valg vi gjør. Vi må også være tilgjengelige hele tiden, krever noen foreldre, forteller læreren.

Kampen om hjelpen

– Hva tenker du om lærerens tidsbruk på disse foreldrene i forhold til andre elever i klassen som ikke har kravstore foreldre?

– Det er smertefullt. Foreldrene som skriker høyest får hjelp og klarer å presse seg frem i køen, svarer Hermansen.

Hun legger til:

– Elevgruppen som trenger hjelp er økende. Vi opplever at elever som har fått innvilget tilbud ikke nødvendigvis er de som trenger det. Sterke foreldre «stjeler» på denne måten hjelp som andre svakere elever burde hatt krav på, advarer Hermansen.

Den erfarne læreren opplever at foreldre har fått for stor innflytelse over hvilke elever som for eksempel får spesialundervisning.

– Det er vel noe positivt i at foreldre engasjerer seg i barna sine, og krever mer oppfølging fra læreren?

– Jo, det er jo positivt, men det bikker over til det ekstreme.

Går ut over noe

Ofte får lærerne i Bergen henvendelser fra foreldre, fraværsmeldinger og annet både i løpet av skoledagen og på kveldene, forteller Hermansen.

Hennes erfaring er at alle foreldre-henvendelsene går ut over planleggingen av timene.

– Samarbeidet mellom skole og hjem blir jo holdt frem som viktig. Har det gått litt for langt, mener du?

– Jo, jeg synes egentlig det har gjort det. Det har blitt så viktig å tilfredsstille foreldrene. De tenker først på sine behov og sitt barns behov. Og da går det utover helheten, at læreren har en elevgruppe som man vil prøve å imøtekomme på best mulig måte, tilpasse undervisningen til flest mulig. Ikke bare for dem som skriker høyest.

Hva tenker du?I hvilken grad bør foresatte følge opp egne barn gjennom lærere utenom utviklingssamtaler og foreldremøter?aMinst mulig - for å unngå å stjele av lærernes tid til elevene.bForesatte må kunne kontakte barnas kontaktlærer og faglærere når det passer. Det er en del av skole-hjem-dialogen.cSkolesystemet og kravene til karakterer har blitt slik at det nærmest kreves at foresatte følger egne barn tett opp - også gjennom kontakt med lærere og skoleledelse.

– Har det blitt en konkurranse om å skrike høyest, også?

– Kanskje. Hvis du skriker høyt, så får du gjerne hjelp. Jeg er selv mor og har skreket høyt for å få hjelp. Man kjenner den siden også. Men hva med alle disse barna som ingen skriker for. Hvem tar vare på dem?

Forlot læreryrket

Lektor Antonia Lilie (35) ved Steinerskolen i Oslo, påpeker noen av de samme opplevelsene:

– Jeg får meldinger og telefoner om at en elev har sovet dårlig, at de ikke har gjort den eller den leksen, at bussen kommer for sent eller at jeg burde plassere dem sammen med den eller den når jeg lager klassekart. All den tiden jeg bruker på slike samtaler og meldinger, kan jeg ikke bruke på elevene og på undervisningen, skrev Lilie i et innlegg i fagbladet Utdanningsnytt sist vinter.

Antonia Lilie (35)

Inntil nylig: Lektor ved Oslo Steinerskole

Hun bekrefter overfor VG at hun absolutt står ved disse opplevelsene.

Antonia ble lærer fordi hun liker å være sammen med ungdommer og fordi hun elsker å jobbe med fagene sine.

Nylig bestemte hun seg for å forlate læreryrket – blant annet fordi mange foreldre har blitt for pågående og kravstore.

– Dette har bare utviklet seg til det verre i løpet av de syv årene jeg har vært lærer, sier Lilie til VG.

Hun sier flere kolleger har det samme inntrykket.

– Jeg ville bruke mest mulig tid på å være i klasserommet eller planlegge god undervisning. Men det rakk jeg nesten ikke. Jeg løp fra møte til møte – og satt med telefonen i pausene for å svare på alle meldingene som kom inn i løpet av dagen, beskriver Antonia Lilie.

Viktig med engasjerte foreldre

Geir Røsvoll (56) er leder for lærernes største fagorganisasjon, Utdanningsforbundet, med over 180.000 medlemmer.

Han deler inntrykket av at flere foreldre har blitt mer kravstore mot lærerne – først og fremst på vegne av egne barn.

– Større resultatfokus og flere elevrettigheter er nok noe som bidrar. Samtidig må det sies at foreldre som engasjerer seg i skolehverdagen til barna er viktig, og ønskelig, sier Røsvoll.

– Hva tenker du om lærerens tidsbruk på disse foreldrene og deres barn – opp mot andre elever i klassen som ikke har kravstore foreldre?

– Vi som er lærere og ledere i skolen må være tydelige på at det er vi som har ansvaret og som er utdannet til å være pedagoger med fagkompetanse og en profesjonsetisk bevissthet. Det er nok lett for mor og far å glemme at barnet deres også er en del av en gruppe og at andre barn har andre behov. Lærerne skal ivareta alle elevene og få en klasse til å fungere sammen.

Han legger til at kontaktlærerens oppgaver har blitt flere og mer komplekse – uten at rammene og ressursene har endret seg.

– På godt og vondt

Mona Søbyskogen (53) har også vært lærer, men de siste ti årene har hun vært rektor, hvorav de to siste årene nestleder i Skolelederforbundet.

Hennes erfaring er at det ofte er de samme foreldrene som engasjerer seg mest.

– Dette er på godt og vondt. Det er jo ofte disse foreldrene som bidrar mest til at klassen kommer seg på klasseturer og den slags viktige aktiviteter også, sier hun og legger til:

– Vi opplever at det er foresatte som har stort engasjement og at det er foresatte vi ikke får nok dialog med, så dette er svært sammensatt.

– Hva er ditt svar til dem som sier at lærere må regne med krevende foreldre – fordi hjem-skole-samarbeidet innebærer en slik dialog?

– Samarbeid og dialog er ikke ensidig og individuelt, det må foregå i et samspill, og det er skolens ansvar å rigge dette samarbeidet, og avklare forventninger til hva samarbeidet skal ivareta.

Read Entire Article