En tropp fra Sanitetsbataljonen i Hæren har avslørt et mørkt, trangt og illeluktende torturkammer.
Mens soldatene tar seg inn hører de svært høy musikk og hjerteskjærende skrik fra ofrene.
Aller først møter de på fanger som er blitt drept. De oppdager også innvoller, som tyder på at grov tortur har pågått over tid.
I det siste rommet de tar seg inn i, blir det skuddveksling.
Mens de avvæpner torturistene og bistår traumatiserte ofre, er situasjonen rundt dem fremdeles uavklart.
STERKE BILDER FRA ØVELSE. Soldater lærer nå stressmestringsteknikker for å takle krigen. Her fra en øvelse hvor de avslører et torturkammer.
Denne gangen er det en øvelse.
– Dette er viktig. For det er akkurat dette soldatene kommer til å møte på, hvis vi skal ut i krigssammenheng.
Det sier instruktør og ansatt i Sanitetsbataljonen, Mathilde Østreng Tyrhaug.
Mathilde Østreng Tyrhaug er blant instruktørene i Sanitetsbataljonen. Teknikkene hun lærte, skal hun til høsten lære videre til soldatene i bataljonen.
Foto: Kari Anne Skoglund / NRK– Nødvendig å øve på
Hun og kollegaene i Setermoen leir i Troms blir nå kurset mentalt på å stå imot og tåle krigens realiteter.
De lærer teknikker for psykologisk selvhjelp, å takle stress, og hvordan de kan hjelpe makkeren sin.
De følger et program som har bidratt til å forberede flere tusen ukrainske soldater på det de møter i krigen mot Russland.
– Vi har lært av tall fra Ukraina at én av seks gå inn i akutt stressreaksjon. Så at vi kommer til å møte på det, er ganske sikkert. Det er derfor også nødvendig å øve på, sier Tyrhaug.
Inne i torturkammeret skulle de avvæpne torturistene, og hjelpe ofrene.
Foto: Kari Anne Skoglund / NRKNå er det altså norske soldaters tur å få mentaltreninga inn i soldathverdagen.
– Rent praktisk trenger vi denne typen trening for å tåle det moderne krig innebærer. Påkjenningene, inntrykkene og de konstante stressmomentene må håndteres. Det skal gi soldatene mulighet til å mestre eget stress i store påkjenninger.
Det sier psykolog og hjerneforsker ved Forsvarets sanitet, Haakon Engen.
Ofret skrek og vrei seg i smerte. For flere er lyden og lukta de møter det vanskeligste å takle, også i ettertid.
Foto: Kari Anne Skoglund / NRKProgrammet han kurser Sanitetsbataljonens instruktører i, har Forsvarets sanitet i Norge utvikla. Det har de gjort sammen med blant annet den amerikanske militære forskningsinstitusjonen Walter Reed Army Institute of Research.
Engen har vært med å utvikle programmet.
– Erfaringer fra Ukraina har på nytt vist viktigheten av å gjøre soldatene best mulig i stand til å ha høy stridsdyktighet over tid, samtidig som vi ivaretar psykisk helse, sier forsvarspsykologen.
Soldatene var ikke forberedt på hva de ville møte i det trange torturkammeret under øvelsen.
Foto: Kari Anne Skoglund / NRKFørst ut i Hæren
I første omgang er det Sanitetsbataljonens instruktører som kurses.
I strid, og krig, vil oppgaven med å evakuere og ivareta syke og sårede falle på Sanitetsbataljonen i Hæren. Derfor er de først ut.
– En soldat som ikke er forberedt på å takle det mentale og ikke takler stridsreaksjoner, vil heller ikke være kapabel til å skyte og treffe. Derfor er dette svært viktig.
Det sier sjef for plan og operasjoner i Sanitetsbataljonen, Dorothea Bade.
Planen er at instruktøren som nå kurses skal lære opp soldatene som starter i førstegangstjenesten til høsten i de samme teknikkene og metodene.
– Mental robusthet og mentale forberedelser er en enkeltmannsferdighet og et verktøy alle soldater trenger. Det trengs på lik linje med opplæring i skyting, kart og kompass, sanitet og samband, sier Bade.
Sjef for plan og operasjoner i Sanitetsbataljonen, Dorothea Bade. – Jeg tror vi har lært med erfaringer fra Ukraina, hvor viktig det mentale faktisk er. Vi må ta inn over oss at det å være forberedt på stress i ekstreme situasjoner, er mye viktigere enn det vi har trodd, sier hun.
Foto: Kari Anne Skoglund / NRK- Les mer: Øver på å gravlegge sine egne: – Å være hærsoldat har blitt mer alvorlig.
Kan bli Nato-standard
Sanitetssjefen sier denne treninga også er nyttig for totalforsvaret.
– Jeg tror at soldatene med denne treninga vil være bedre rusta til å takle andre tøffe situasjoner, for eksempel i arbeidslivet.
Psykolog og hjerneforsker Haakon Engen ved Forsvarets sanitet har erfaring fra opptrening av ukrainske soldater.
Foto: Kari Anne Skoglund / NRKDet er ikke bare det norske Forsvaret som nå ønsker å benytte erfaringene og lærdommen fra Ukraina.
Opplæringa er ettertrakta, og kan bli Nato-standard, ifølge forsvarspsykolog Engen.
– Vi ser at det er stor interesse for programmet i Nato. Sverige, Tyskland, Storbritannia, Canada og Tsjekkia er blant landene. Vi har begynt å spre instruktørkurs til disse landene, sier han.
Kursdeltakerne evaluerte både hvordan de løste oppgaven. De gikk også igjennom om de husket pusteteknikker og andre elementer som hjelper dem å takle stresset.
Foto: Kari Anne Skoglund / NRK– Viktig for alle soldater
Det forstår sanitetsinstruktøren, som akkurat har vært gjennom kurset.
– Dette handler om å finne teknikker som passer for en selv. Jeg tenker dette er viktig for alle soldater. Når vi ser at det har effekt i Ukraina, bør vi implementere det i så mye som mulig, sier Mathilde Østreng Tyrhaug.
Psykolog Haakon Engen sier at den viktigste erfaringa han har hatt med seg i arbeidet, er soldattida i nettopp Setermoen leir. Her sammen med instruktør Mathilde Østreng Tyrhaug og sjef for plan og operasjoner i Sanitetsbataljonen, Dorothea Bade.
Foto: Kari Anne Skoglunde / NRKPublisert 18.04.2025, kl. 08.30