«Alle» snakker om den svenske influenceren Matilda Djerf (27) om dagen.
Inntil for en uke siden var hun tilsynelatende hva alle unge jenter drømmer om å være.
Nå boikottes hun.
27-åringen, som eier klesmerket Djerf Avenue og omsetter for 400 millioner, anklages for å bidra til et arbeidsmiljø som omtales som «psykisk terror».
Elleve ansatte eller tidligere ansatte har snakket med Aftonbladet om arbeidsmiljøet i selskapet.
Der beskrives hun som en sjef som favoriserer, skjeller ut folk og har absurde ordninger - som sitt eget toalett kun hun og hennes «favoritter» får bruke.
Djerf har sagt unnskyld, men at hun ikke kjenner seg igjen i alle påstandene.
Spikeren i kista for det inkluderende og pluss-size vennlige merket? Hun skal ha «fat-shamet» sine egne modeller, samtidig som hun brukte dem flittig i markedsføring.
For å forstå omfanget av saken, må vi forstå hvem Matilda er - eller rettere sagt hva hun har betydd for unge jenter.
Har du lurt på hvorfor «alle» ønsker seg en Dyson Airwrap til 5000 kroner? Eller hvorfor sommerhytta plutselig skal være preget av flanellpysjer og blomstrete morgenkåper?
Svaret er Matilda Djerf.
Hun har ikke bare blitt et forbilde for unge kvinner, men har bygget en merkevare rundt «Scandi girl»
-livsstilen. Alltid like hyggelig, smilende og myk.Hun har skapt stor tillit hos følgerne sine gjennom et tilsynelatende fokus på mangfold og inkludering.
Den rake motsetningen til det som skjer nå, med andre ord.
Det viser at det ikke holder å «knekke koden på sosiale medier», og selge et ideal - hvis det som skjer på innsiden, er råttent.
Matilda Djerf er altså ikke bare bedriftsleder, hun er også en av Nordens mest innflytelsesrike personer. Og hun har vært et ikon for mange.
Denne skjeve maktstrukturen kan ha gjort det vanskelig for ansatte å si fra. Ikke ulikt #metoo.
Hvor varsler man, når sjefen din ikke bare er sjef, men et forbilde du har sett opp til? Og, varsle til hvem? Til medgrunnlegger og medeier, Matilda Djerfs kjæreste Rasmus Johansson?
Sier man i fra, hva slags konsekvenser vil det få? Får man beholde jobben, eller få jobb andre steder senere?
Jeg har jobbet flere år i mote- og underholdningsbransjen. Den har lenge vært preget av ukultur, der lave lønninger, høyt arbeidspress og dårlig ledelse blir akseptert.
Mange ledere blir ikke ansatt på grunn av kompetanse, men fordi de har forstått algoritmene, skapt virale suksesser eller hatt de rette forbindelsene.
Men en god selger er ikke nødvendigvis en god leder.
Og nå ser vi konsekvensene av en uregulert bransje som i for lang tid har latt være å stille krav til sine ledere.
Spørsmålet er: Hva nå? Kan Matilda Djerf og Djerf Avenue gjenvinne tilliten fra sine kunder, ansatte og følgere?
Til tross for samarbeid med profiler som Hailey Bieber og synlighet under Fashion Week, har ingen snakket mer om Matilda Djerf enn nå.
Djerf derimot er stille. Med unntak av unnskyldningen hennes – en tilsynelatende AI-generert melding pinnet i kommentarfeltet.
Det holder ikke lenger å leve på et vakkert image.
Ledere i dagens bransje må stilles til ansvar, uansett hvor inspirerende eller innflytelsesrike de er.
Dette er et vendepunkt, ikke bare for Matilda Djerf, men for hele bransjen.
For å lykkes må transparens, respekt og ansvarlighet være det som definerer morgendagens bedriftskultur – ikke bare antall likes eller salgstall.