Under aksjonen for å bevare Altaelva på 1970-80-tallet var slagordet La elva leve. Det er nå på sin plass å bruke det samme slagordet om Vågsbygdskauen.
Siden 1980-tallet har en betydelig del av Vågsbygdskauen blitt bygget ned. Og denne bit for bit-nedbyggingen fortsetter. Jeg vil nevne tre eksempler som er aktuelle akkurat nå:
Da motorveien ble bygget, ble det som et avbøtende tiltak, dvs tiltak for å ta vare på natur, bestemt at deler av veien skulle legges i tunell. Nå planlegges å bygge en kraftlinje gjennom akkurat det området som skulle tas vare på. Forstå det den som kan!
I den sørlige delen av Vågsbygdskauen planlegges Holskogen industriområde, et svært inngripende tiltak.
Kraftlinja mellom Hannevika og Kjos skal oppgraderes. To av tre alternativer som er lagt fram, er planlagt gjennom Vågsbygdskauen.
Vedrørende Holskogen industriområde, ble det etterlyst en utredning av naturmangfold, slik naturmangfoldloven krever. Denne er nå lagt fram. På den positive siden må det sies at det er bra at dette blir gjort. Utredningen er likevel etter min mening svært mangelfull. Jeg vil peke på følgende:
Man ser ikke i tilstrekkelig grad området som del av en helhet. Nærliggende områder har rike biotoper, også med rødlistede arter, som vil kunne påvirkes av et industriområde rett ved.
Utbyggingsområdet representer en del av habitatet til en rødlistet/sårbar rovfugl. Jo mer som bygges ut i området, jo større sjanse er det for at denne arten vil forsvinne fra Vågsbygdskauen.
Utbyggingsområdet danner forbindelse mellom Voieskauen og Vågsbygdskauen og gir passasje for viltet mellom disse to skogsområdene. Den nåværende passasjen vil bli sperret. Selv om det argumenteres med at det skal bevares en korridor som kan fungere som et vilttrekk, er det stor sjanse for at det vil skje som mange frykter: Disse to skogsområdene, som egentlig er ett skogsområde, vil for alltid endre karakter. Spesielt Voieskauen vil kunne bli liggende som en isolert øy, med et fattigere dyreliv.
Vågsbygdskauen og Voieskauen må tas vare på for fremtidige generasjoner. Nærhet til disse naturområder er en viktig kvalitet ved å bo i Vågsbygd og Kristiansand. Denne kvaliteten vil bare bli høyere verdsatt i framtida. Norge har sluttet seg til Naturavtalen, men etter at avtalen var underskrevet og daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide med brask og bram lanserte at nå er det naturens tur, har alt fortsatt som før. Natur bygges ned i rasende tempo.
Disse skogsområdene på vestsiden av Kristiansand må vernes mot utbygging, slik det er gjort i Oslo. Der etablerte man en markagrense. Innenfor den skal det ikke bygges. Derfor har Oslo et unikt natur- og friluftsområde for byens befolkning. I Kristiansand bygges slike områder ned. Et vern tilsvarende det som er gjort i Oslo betyr at saken løftes over det kommunale nivået. Det blir et vern som setter en grense for hvor det kan bygges. La oss få dette til i Kristiansand!












English (US)