La oss ikke vente på utredning av sykefraværet

Hun ønsker en utredning av sykelønnsordningen. Men vil det ikke være fornuftig å se til tidligere arbeid?  Sandman-utvalget ledet av selveste AP-nestor Matz Sandman gjorde jo dette for 25 år siden. Konklusjonen var at den ansatte bør trekkes 20 pst. i lønn de første 16 dagene av sykefraværet (arbeidsgiverperioden) for å gi et økonomisk insentiv til den enkelte for å unngå sykemelding. Videre foreslo utvalget at sykelønnen i den resterende perioden, inntil maks ett år, dekkes 20 pst. av arbeidsgiver. På denne måte får også arbeidsgiver et økonomisk insentiv til å bidra til at den ansatte kommer tilbake til arbeid så snart som mulig. Rapporten ble lagt i skuffen da LO lovet generalstreik om tiltakene ble vedtatt. Situasjonen er omtrent uendret etter 25 år.

Åpen

Svenskene har halvparten av sykefraværet i Norge. Dette gjelder også nordiske bedrifter som Posten/Bring, Vy og Storebrand. Disse bedriftene har felles HR-funksjon og identisk oppfølging av sykefraværet, men har ca dobbelt så høyt sykefravær i Norge som i Sverige. Da er det fristende å se på karensdagen, altså det at man i Sverige første uken kun får 80 pst. sykelønn. Dette foreslo Sandman-utvalget. Vi tror allikevel at det er langt viktigere at det i Sverige skal veldig mye til for at man blir 100 pst. sykmeldt ut over et halvt år. Allikevel er det slik at dersom man virkelig er så syk at man overhodet ikke kan arbeide, kan man få full sykelønn i 1,5 år i Sverige, det vil si et halvt år lenger enn i Norge. Men de svenske fastlegene stopper altså over 99 pst. av fraværet før man når 6 måneder. Fordi det er slik ordningen er.

Det vi savner aller mest i debatten om sykefravær, er mer fokus på det forebyggende. Vi i bedriftshelsetjenesten vet at de virksomhetene vi hjelper med god forebygging oppnår redusert sykefravær. Når vi trener ledere på tett og lik oppfølging for alle ved sykmelding, får dette en betydelig effekt på sykefraværet. Likevel nevnes vi i bedriftshelsetjenesten nærmest aldri. I Norge har 2/3 av alle som arbeider krav på bedriftshelsetjeneste. Derfor er det uforståelig for oss at lovkravet om at bedriftshelsetjenesten skulle være med på dialogmøter med sykmeldte, virksomheten og Nav, er tatt bort. Likevel tar mange virksomheter oss med på dialogmøtene. Det har god effekt å ha med uhildet helsepersonell som kjenner virksomheten og eksponeringene/belastningen den ansatte står i. Det er ikke ofte fastlegene kjenner særlig til virksomheten og mulighetene for tilrettelegging. Vår erfaring er videre at fastlegen ikke sjelden uteblir fra dialogmøter.

Den økonomiske belastningen for de sykmeldte som går over maksdato for sykelønn og havner på ordninger som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, er stor. Vi må sikre et samfunn hvor de som virkelig er syke fortsatt har et økonomisk sikkerhetsnett. Sykelønnsordningen trenger en gjennomgang. Kanskje skal man plukke fram Sandman-utvalgets utredning? Kan staten legge klare føringer til fastlegene i forhold til strengere kriterier for langtidssykmelding over 6 måneder og gjeninnføre krav om bistand fra bedriftshelsetjenesten i dialogmøter? Det ville i alle fall vært en god start og kan fint gjennomføres mens man venter på utredningen.