La landbruket vise vei i satsingen på solenergi!

DEBATT: Vindturbiner er miljøbomber. Solceller gir mer bærekraft – særlig kombinert med landbruk!

Agrivoltaikk kan levere store mengder utslippsfri energi uten å ødelegge naturen. Det forener matsikkerhet og energisikkerhet. Foto: Shutterstock

Vi trenger fornybar energi. Men vi må også spørre: Hvordan? Store vindturbiner er stadig mer omstridt i Norge. Og det med god grunn. De reises som store anleggsområder i urørt natur, sprer plast- og glassfibre, lager lavfrekvent støy, dreper insekter og fugler og dominerer landskapet. Dessuten havner store deler av offentlige subsidier i skatteparadis. Er dette virkelig det grønne skiftet vi ønsker oss?

Energi, ikke konflikt

Det finnes et bedre alternativ, spesielt i landbruket: solceller på driftsbygninger og som vertikale gjerder rundt åkre. Dette kalles agrivoltaikk (agrivoltaics). Det innebærer at man kombinerer matproduksjon med energiproduksjon på samme areal. Tak på låver og fjøs er der allerede, solceller gir dem en ekstra funksjon. Det helt nye er at gjerder rundt åkrene kan bygges med vertikale solcellepaneler som produserer strøm, skjermer mot vind, gir skygge og reduserer vannforbruk. Alt med minimalt naturinngrep, og helt uten støy!

I tillegg til at gården blir selvforsynt med strøm, kan overskuddet mates inn på strømnettet. Det betyr lavere utslipp, lavere kostnader og bedre økonomisk forutsigbarhet i en tid hvor energiprisene svinger. Solceller integrert i landbruket forstyrrer ikke dyrelivet, forringer ikke turgleden og ødelegger verken fjell eller hei. De skaper energi, ikke konflikt.

Godt for avlingen

Vertikale solceller som gjerder har flere fordeler: De fungerer både som kraftkilde og fysisk avgrensning, samtidig som de skaper et gunstig mikroklima og reduserer vannbehovet. Det gir lavere energiforbruk, bedre plantehelse og økt avling. Å bruke gjerdearealet til strømproduksjon maksimerer nytten av hele eiendommen.

Et konkret eksempel: Solceller på taket av 300 m² driftsbygninger kan produsere mellom 30 000 og 55 000 kWh i året. Et gjerde med vertikale bifaciale paneler, 200 meter langt og 2 meter høyt, kan produsere 40 000–60 000kWh. Til sammen gir dette en potensiell inntekt eller besparelse på 120–130 000 kroner årlig. Et anlegg som beskrevet over vil koste 1,1 – 1,9 millioner kroner minus tilskudd, og vil ha en tilbakebetalingstid på rundt åtte år, deretter er strømmen i praksis gratis. Nye støtteordninger som matcher subsidiene til vindkraft, må man nesten forvente at blir etablert.

Nye forskningsprosjekter bekrefter effekten. IFE og NIBIO rapporterer om 15–16  prosent mindre solinnstråling på bakken, 29 prosent lavere vindhastighet og 2–4 prosent høyere avling – opptil 9 prosent i tørre år. Et pilotanlegg på 48 kWp ved Skjetlein videregående skole i Trondheim økte grasavlingene med 5  prosent samtidig som det leverte 45 000 kWh i subarktisk klima.

Et enormt potensial

Utviklingen akselererer i Europa. EU løftet i 2023 agrivoltaikk inn i sin Solar Energy Strategy og åpnet for CAP-støtte til slike prosjekter. SolarPower Europe har utarbeidet retningslinjer for beste praksis, og flere medlemsland har egne anbudsordninger. Forskning fra EUs Joint Research Centre anslår at dersom bare én prosent av unionens jordbruksareal brukes til agrivoltaikk, vil det alene kunne dekke hele EUs 2030-mål om 750 GW solkraft.

Også i Norge er potensialet enormt. Vi har cirka 10 millioner dekar dyrket mark. Dersom vi bruker bare 0,2 prosent av dette til vertikale solcelle-gjerder på gårdsbruk, kan vi produsere mer strøm enn alle dagens landbaserte vindparker til sammen. Og det uten å røre én fjelltopp.

Dersom man mener at solcellepanelene er uestetiske i landbruks-landskapet kan de dekkes på utsiden med dekorativ film som kamuflerer dem som hekk eller busker.

Teknologien er moden, og prisene faller. Bifaciale paneler som fanger snørefleks gir spesielt god vinterproduksjon. Kombinert med rimeligere batteriløsninger kan norske gårder både bli selvforsynte og levere strøm året rundt.

Bør passe godt på Jæren

Det finnes støtteordninger. Innovasjon Norge kan gi inntil 35 prosent tilskudd til solenergiløsninger på gårdsbruk. Enova gir støtte til boligdelen. Flere kommuner har egne ordninger, og EU åpner for støtte gjennom jordbruksprogrammet. Det er altså både økonomisk og politisk mulig å gjøre dette nå.

Agrivoltaikk kan levere store mengder utslippsfri energi uten å ødelegge naturen. Det forener matsikkerhet og energisikkerhet. Det gir lokal verdiskaping, styrker distriktsøkonomien og gjør bonden til grønn energiprodusent.

Vi står i en klimakrise og en naturkrise. Da er det uansvarlig å satse tungt på en energiform som skaper konflikter og ødelegger både naturen, miljøet og landskapet. Vi i Norge bør være smartere enn som så.

Nå er tiden inne for å satse på løsninger som gir oss både mer mat og flere kilowattimer. Dette må passe perfekt for gårdene på Jæren!