Kystperle til 14 millioner glapp for turistforeningen

– Dette er en kremeiendom som hadde vært perfekt for det vi tenker kan skape aktivitet og være et tilbud til allmennheten ved kysten.

Det sier daglig leder i Den Norske Turistforening Sør (DNT Sør) Bjørn Andersen-Steinsland.

Tidligere i sommer hadde de høyeste bud på en eiendom i skjærgården i Søgne i Kristiansand.

Eiendommen på nesten 50 mål har fem hytter, to brygger og en lang strandlinje. Den ble solgt for 14,5 millioner kroner.

Formaliteter knyttet til finansieringen gjorde imidlertid at eiendommen i stedet gikk til private.

Bekymret for tilgang til strandsonen

Nå roper turistforeningen varsku om allmennhetens tilgang i strandsonen, og etterlyser mer penger fra staten.

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Kjersti Bjørnstad (Sp) deler bekymringen til turistforeningen.

– Mye av strandsonen vår er i realiteten privat, og kanskje spesielt i Sør-Norge. Det gjør at færre har tilgang til viktige områder. Strandsonen er viktig for fritidslivet, men også for det biologiske mangfoldet, sier hun.

Pengene ikke helt klare

Andersen-Steinsland forteller at DNT Sør ikke hadde pengene helt klare på bok, og at de derfor la inn bud med forbehold om finansiering.

– Bud med forbehold om finansiering kan jo være litt skummelt hvis det kommer fra en privatperson, men siden det kom fra DNT Sør trodde vi ikke det skulle gjøre at vi ikke fikk kjøpt eiendommen, sier han.

DNT Sør ville benytte seg av ordningen «Statlig sikring av friluftslivsområder».

Dette er en ordning hvor sentrale og lokale myndigheter går sammen om å få råderett over naturområder som skal tilrettelegges for friluftsliv.

Ifølge Andersen-Steinsland var midler fra staten på plass, men de manglet den lokale delen.

– Det gjensto noen millioner, men vi jobbet hard både mot kommunen, stiftelser og private givere.

Ifølge ham hadde Kristiansand kommune veldig lyst til å bidra, men slik ble det ikke.

– I den pressede økonomiske situasjonen kommunen er i nå, hadde de ikke mulighet til å bidra med penger til dette kjøpet.

Han nevner også at andre mulige bidragsytere måtte ha styremøter før de kunne bevilge penger.

– I dette tilfellet var det litt fram i tid og ikke innen budrunden skulle starte.

Andersen-Steinsland sier DNT Sør med denne eiendommen i hvert fall kunne ha tredoblet tilbudet med ferieaktiviteter for de som ikke har råd til egen hytte, egen båt eller mulighet til å dra på ferie.

– Vi kunne sikret området til evig tid for offentligheten, sier han.

Ønsker mer penger fra staten

Andersen-Steinsland mener i utgangspunktet at den statlige ordningen er god, men at det burde vært mer penger å hente derfra, og særlig nå som mange kommuner har så dårlig råd.

– Hvis den statlige ordningen hadde vært veldig mye større, og det ikke hadde vært krav om egenandel fra kommunen, så hadde det jo gått, sier han.

Med egenandelen lurer han på om ordningen kommer til å bli brukt framover.

Statssekretær Bjørnstad mener ordningen fungerer godt i dag og viser til at man har lyktes med oppkjøp av strandeiendommer av denne typen flere steder i landet.

– Så kan man alltids diskutere om det er mulig å skru på ordningen og eventuelt utvide den. Men det er et budsjettspørsmål som vi må ta i det lange løp, sier hun.

Går i feil retning

Siden 2005 har tilgjengeligheten i strandsonen per innbygger blitt stadig mindre, viser statistikk fra SSB fra i år.

På landsbasis er nå 68,3 prosent av strandsonen potensielt tilgjengelig for allmennheten, men det er store forskjeller fra fylke til fylke, og Oslo har minst med rundt 30 prosent.

Rundt Oslofjorden er rundt 40 prosent av strandsonen tilgjengelig for folk flest, ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra mai i år.

Andersen-Steinsland sier at litt over halvparten av strandsonen i Agder tilgjengelig for folk flest.

– Vi ser at utviklingen går feil vei. Det bør helst være offentlig tilgang til den vakre kysten i nærheten av der folk bor, sier han.