Kvelningssex: - Den euforiske følelsen er hjernen som roper om hjelp

Du kan få kramper eller tåkesyn, trøbbel med å svelge eller miste bevisstheten, tisse og bæsje på deg.

Det er noen av farene Dina Midttun, som er forsker i Norce og overlege ved overgrepsmottaket i Oslo, trekker frem ved kvelning under sex.

– Alt dette er alvorlige tegn på at hjernen er i krise. Den er sulteforet på oksygen, sier Midttun.

Hun er i gang med Norges første forskningsprosjekt om halsgrep under frivillig sex og ved overgrep på Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Norce).

– Det er på grunn av alle møtene jeg og kollegene mine har hatt med pasienter, der vi har skjønt hvor viktig dette er, sier Midttun, og fortsetter:

– Mange forteller at de har hatt frivillig sex, så blir de plutselig kvalt, uten at det er avtalt eller snakket om. Dette handler kanskje om at seksualpraksis har endret seg, særlig blant unge.

Sex blir plutselig farlig

NRK har avslørt at andelen kvelningssex i porno har tatt av de siste ti årene, og at mange i alderen 18 til 30 år har erfaring med halsgrep i sitt eget sexliv.

Lege Simon Ertzeid ved Sex og samfunn advarer om at kvelning under sex er farlig, ikke bare der og da, men også senere. Han beskriver at blodpropper kan løsne og gå opp til hjernen - kanskje lenge etter selve hendelsen.

– Du kan dø, sier han.

Lite trykk. Stor fare.

I Norge finnes det knapt forskning på kvelningssex og konsekvensene av dette. Men internasjonalt har fenomenet blitt belyst og forsket på de siste årene.

Midttun forteller at britiske Institute For Addressing Strangulation er blant fagmiljøene som nå jobber for å spre kunnskap om farene ved kvelning (IFAS).

Instituttet jobber med kvelning både i tilknytning til sex og i voldssaker. De bruker en skala som illustrerer hvor lite trykk, målt i PSI (trykk per flate), som skal til før det blir farlig å presse mot halsen.

La oss starte med en brusboks. Å åpne den tilsvarer omtrent 20 psi.

Et mannlig håndtrykk tilsvarer 80 til 100 psi.

Et trykk på 4 psi kan være nok for å blokkere en av de viktigste blodårene i halsen.

Rettsmedisiner Hege Cathrine Luytkis understreker at det, av naturlige årsaker, er få studier av kvelning. Hun forteller at en skala som dette er laget ut fra kontrollerte forhold. I virkeligheten vil et kvelertak være en ukontrollert situasjon der ting endrer seg raskt. Derfor blir slike tall kun veiledende, påpeker hun.

– Flaten man trykker med og stedet man presser spiller en rolle, sier rettsmedisineren.

Samtidig kan andre ting, som for eksempel rus, stress og sykdommer, gjøre et kvelertak farligere.

– Jo større kraften er, desto kortere tid trengs for at livsfare skal oppstå, forklarer hun.

Uten synlige skader

Omtrent halvparten av dem som utsettes for kvelning, får ingen synlige merker. Det påpeker både det engelske instituttet mot kvelning (IFAS) og håndboka som brukes på legevaktmottaket i Oslo.

– At du ikke har blåmerker på halsen, betyr ikke at det ikke var farlig, sier lege Midttun.

Dette er noen av farene hun trekker frem når hun underviser helsepersonell om halsgrep:

Dina Midttun tror ikke de som praktiserer kvelning under sex, forstår risikoen de utsetter seg eller partneren sin for.

– Det er ingen trygg måte å kvele noen på, sier Midttun.

Innførte lov om kvelning

Det samme har man konkludert med i England og Wales. Der innførte de i 2022 en ny lov mot kvelning.

En person kan bli dømt til fem år i fengsel for å ha tatt kvelertak. At noen har samtykket til kvelningssex, holder ikke i retten dersom du skader vedkommende.

– I England blir man kanskje frikjent for voldtekt, men dømt for halsgrep, sier Midttun.

En slik lov har vi ikke i Norge.

Forskningen som ligger til grunn for lovendringen i England og Wales står blant andre professor Catherine White bak. I flere år har hun lært opp britisk politi, påtalemyndighet og dommere for at flere skal forstå og anerkjenne faren ved kvelning.

– Vi ser at det nå blir tatt på alvor, og at flere blir straffet for det, sier White.

Det første året loven virket, ble 700 personer dømt for kvelning, ifølge BBC.

– At du samtykker til sex, betyr ikke at du samtykker til å bli kvalt, understreker White.

Hun er nå medisinsk direktør for IFAS.

Myte at det er trygt

Én av mytene White ofte hører, er at du ikke skal presse på pusterøret, men på sidene av halsen. Men dette er faktisk enda farligere, understreker professoren, for det er på siden av halsen blodårene til og fra hjernen går.

– Hjernen din vet ikke om du har gitt samtykke eller ikke. Den vet bare at den ikke får luft, sier White.

Overlege Dina Midttun sier dette påvirkes når man klemmer til i halsen:

Både White og overlege Dina Midttun er bekymret for de som lever i en hverdag der sex med kvelning er normalisert. Man vet lite om hva som skjer på lang sikt.

Midttun viser til at ny forskning på unge studenter i USA tyder på at de som har blitt kvalt gjentatte ganger, bruker mer hjernekapasitet på å løse oppgaver. På MR-bildene ser man dessuten fysiske endringer i hjernen, viser forskningen.

– Dette er alarmerende og noe forskerne må finne ut mer om fremover, sier Dina Midttun.

– Ungdommer er bekymret

Simon Ertzeid, lege i Sex og samfunn, sier til NRK at han møter mange unge som synes forventninger om å kvele andre - eller bli kvalt - under sex er ubehagelig.

– Mange ungdommer vet ikke hvor stor risiko de utsetter seg for, og mange er bekymret når de hører hvor risikabelt det er, sier han.