Kvartfinalen splitter – hvem skal en heie på?

19 hours ago 4



Engelske Eddie D`Sa flyttet til Norge i 1998. Noe av det første han husker er stemninga som var i Spikersuppa da Norge slo Brasil. 

28 år senere slo Norge Brasil igjen. Også da var D`Sa i Spikersuppa, men nå som arrangør. 

– Da ideen kom om å lage Fotball i Sentrum, måtte jeg mimre tilbake. Da ble det klinkende klart at vi måtte arrangere fotballfest akkurat her, sier han. 

Men nå har han et problem. Norge skal møte England i kvartfinalen.

Så hvem skal han heie på? 

 Per Haugen / TV 2
ELLE, MELLE: Det er ikke lett å vite hvem man skal heie på når kamp går fra lek til alvor i VM. Foto: Per Haugen / TV 2

Den indre kampen

I Spikersuppa i Oslo rigger de opp til enda en fotballfest når Norge skal møte England lørdag kveld.

– Jeg burde egentlig kjøpe en drakt fra hvert land, klippet de opp og sy de sammen på midten til én drakt, sier D`Sa. 

Han er byråleder i Bloom, reklamebyrået som arrangerer Fotball i Sentrum.

For han er valget tøft. Han er født og oppvokst i England, og flyttet til Norge i 1998. 

Han kom til Norge for å stå på snowboard, og har nå til og med hytte uten strøm og rennende vann. En sann nordmann.

Han tenker til og med å søke om norsk statsborgerskap, skal Norge vinne.

– Dette er en drømmekamp for meg. Jeg hadde to ønsker, at Norge skulle møte Brasil, og Norge-England, sier D`Sa.

Men når du har stor tilhørighet til begge steder, hvem skal du heie på da? 

Han har tenkt mye på dette. Det er ikke et lett valg. Du skal tross alt bære fotballagets logo over hjertet. 

– Det er vanskelig. Jeg vil se folkemengden bryte ut i feiring her. Men hadde jeg sett kampen med venner hjemme i England hadde jeg heiet på England, sier han. 

– Samtidig er livet mitt i Norge, sier D`Sa.

Det blir for vanskelig.

– Jeg tror jeg må velge begge.

 Per Haugen / TV 2
DUO: Eddie D`Sa, arrangør bak Fotball i sentrum ser fram til feiring i Spikersuppa under kvartfinalen. Foto: Per Haugen / TV 2

David mot Goliat

Det var kollega Chris Welsh, eventansvarlig i Bloom, sin idé å fikse fotballfest i Spikersuppa. Og siden har de vist Norges kamper for fullt hus, kamp for kamp. 

For han er valget noe lettere enn for byrålederen. Han flyttet til Norge som 16-åring, og løp til sentrum fra hybelen på Bygdøy allé når Norge vant mot Brasil.

 Per Haugen / TV 2
NORGE: For halv-engelske Chris Welsh var det ingen tvil om hvem han skulle heie på. Foto: Per Haugen / TV 2

– Jeg heier på Norge hele veien. Jeg har jo blitt norsk med årene, og så er det jo alltid gøy å heie på underdogene.

Welsh trekker fram at England er vant med å komme langt. 

– Derfor må man selvsagt heie på Norge. Det som skjer her, er jo helt utrolig.

Når kampene vises i Spikersuppa, skal Welsh følge med samtidig som han skal ha en liten finger på lydbordet da han også er dj på fotballfesten. 

– Jeg tror det blir 2-0 til Norge. Jeg orker ikke at England skal skåre mål. Og i hvert fall ikke straffer, det tåler jeg ikke.

Nasjonalfølelsen

At flere kjenner på økt landstilhørighet under VM, er et kjent fenomen. 

Sosiolog og professor ved Universitetet i Oslo, Mette Andersson, forteller om tilhørighetsfølelsen.

– VM har et veldig integrerende potensial. Veldig mange sier at de ikke har følt seg så norske på lang tid som det de gjør nå, fordi de blir inkludert. Det er kjempeviktig, sier hun.

Ifølge Andersson viser forskning at de med minoritetsbakgrunn kan føle seg ekskludert fra «norskheten» med små bemerkninger som at «det er godt du er snakker norsk».

 Sveinung Kyte / TV 2
INTEGRERING: Sosiolog Mette Anderson med identitet og idrett som faglige interesser. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Men under VM, når man kan heie på Norge, kanskje med skjerf og landslagsdrakt på, kan opplevelsen være med på å øke følelsen av tilhørighet.

– Slike situasjoner gjør at man ikke er utsatt i samme grad for å ikke bli sett på som norsk nok. De ser på kamp sammen med etniske nordmenn, og føler de er mer likeverdige, sier hun.

Ifølge henne er denne effekten typisk for store nasjonale begivenheter.

– 17. mai er et typisk eksempel hvor veldig mange med innvandrerbakgrunn, føler seg norskere enn noen gang.

Sosiologen trekker særlig fram viktigheten av at Antonio Nusa og Oscar Bobb er en del av VM-troppen.

 Fredrik Varfjell / NTB
FORBILDER: Antonio Nusa og Oscar Bobb etter kampslutt i 8-delsfinalen mellom Brasil og Norge under fotball-VM 2026 på New Jersey stadion. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

– De symboliserer det flerkulturelle Norge. Det er virkelig de som er heltene av landslaget for de med minoritetsbakgrunn, og at de regnes som norske på lik linje som alle andre.

– Skjønner det godt

Engelskmennene skjønner godt at mange føler seg mer inkludert når det er VM. 

Da Welsh er halvt norsk og bodd i Norge majoriteten av livet, føler han seg ikke spesielt mer norsk bare fordi det er VM. 

– Men jeg skjønner godt at de med mindre tilhørighet enn meg gjør det. Folkefesten i Norge er jo veldig inkluderende og forlokkende. 

Ifølge D`Sa, er det i tillegg en del kulturelle likheter mellom Norge og Storbritannia som gjør at det kan være lettere for briter og kjenne de hører til. 

– Når vi deler store positive følelser som under VM, skaper det definitivt et sterkere samhold i folket. Men jeg tror ikke jeg føler meg mer norsk av den grunn. 

Han legger til:

– Men når det er sagt, har jeg tenkt å heie like mye på Norge som på England, så det gjelder kanskje litt for meg likevel.

Han skal jo tross alt søke om norsk statsborgerskap om Norge vinner.

Read Entire Article