Kunstig intelligens kan gjøre oss mindre intelligente. Men det kan vi gjøre noe med.

Når vi overlater stadig mer av tenkningen til kunstig intelligens, får vi færre muligheter til å trene vår egen intelligens, skriver Jarle Moss Hildrum. Foto: Eric Gay, Ap/NTB

Jo flinkere teknologien blir til å løse problemer, desto større er risikoen for at vi selv blir dårligere til det samme.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

På 1980-tallet oppdaget den amerikanske filosofen James Flynn noe fascinerende: Gjennomsnittlig IQ-score i industriland hadde økt jevnt i over et århundre, med opptil tre «poeng» hvert tiår.

Fordi menneskehjernen ikke utvikler seg raskt nok til å forklare økningen, var dette et mysterium for Flynn. Harvard-psykologen Steven Pinker mente at en del av forklaringen var massemedienes og skoleverkets spredning av nyttige vitenskapelige ord i befolkningen gjennom det 20. århundre.

Når folk leste og skrev nyttige begreper som «gjennomsnitt» og «vinn-vinn» på skolen og ellers, påvirket dette måten de tenkte på. Ved å bruke slike begreper fikk de bedre verktøy til å forstå og beskrive komplekse ideer, som i neste omgang hjalp dem med å løse IQ-testene. Dette fenomenet ble kjent som «Flynn-effekten».

Men helt ny forskning argumenterer for at økt bruk av generativ kunstig intelligensgenerativ kunstig intelligensFellesbetegnelse for kunstig intelligens som kan produsere tekst, bilder og variert innhold basert på dataene den er trent på. (KI) kan føre til at vår kollektive intelligens vil svekkes. For når vi overlater stadig mer av tenkningen til KI, får vi færre muligheter til å trene vår egen intelligens.

Gir opp hjernetrening

Dette reflekterer det såkalte «bruk det eller mist det»-prinsippet innen hjerneutvikling, som hevder at økt bruk av KI uten samtidig dyrking av kognitive ferdigheter, kan føre til underutnyttelse og påfølgende tap av kognitive evner.

For eksempel kan våre kognitive evner svekkes når vi lar KI overta skriving. Nye studier har vist hvordan stadig flere overlater skriveoppgavene sine til KI. Alt fra enkle skolestiler til Wikipedia-artikler og komplekse forskningsartikler.

Problemet er at når vi lar KI skrive for oss, gir vi også avkall på en viktig form for hjernetrening. Skriving krever ofte at vi tenker dypt og konsentrert. En brist i et argument kan forbli skjult for oss helt til vi forsøker å skrive det ned. Som informatikk-guruen Leslie Lamport har sagt: «Hvis du tenker uten å skrive, bare tror du at du tenker.»

Et annet problem er at når stadig flere bruker KI til å skrive, blir det gradvis vanskeligere å finne de nyanserte, menneskeskapte begrepene vi trenger for å tenke godt. For mens opplysningstid, trykkpressen og internett skapte en kunnskapseksplosjon der stadig flere fikk tilgang til et variert språk å tenke med, kan KI skape en implosjon der begrepsmangfoldet smelter sammen til en grøt av ensartede oppsummeringer.

Husker og lærer mindre

En nylig studie publisert i tidsskriftet Science viser nettopp at der mennesker skaper unike og varierte tekster, produserer KI en flom av påfallende like tekster basert på statistiske mønstre. Når disse KI-genererte homogene tekstene dominerer nettet, blir det stadig vanskeligere å finne frem til de nyttige tekstene.

Et tredje problem er at når vi bruker KI til å løse problemer, kan det gå utover læringen vår. En nylig studie fra The Wharton School viser at elever som benytter KI scorer høyere på prøver enn elever som ikke bruker teknologien, men husker og lærer mindre. Dette problemet er ikke begrenset til skolen, men også arbeidsplasser.

En studie fra universitetet Harvard tyder på at når kvaliteten på generativ KI øker, får arbeidstagere stadig mindre grunn til å anstrenge seg i arbeidet. Når de overlater oppgavene til KI på denne måten, blir de sløvere og presterer dårligere når nye og krevende problemer dukker opp.

Betyr alt dette at vi skal slutte å bruke KI? Selvfølgelig ikke! KI gir oss store muligheter til å jobbe smartere og frigjøre tid til å løse samfunnsutfordringer. Men for å beskytte vår kollektive intelligens, må vi legge til rette for ansvarlig bruk. Jeg foreslår tre grep:

Tre forslag

1. Insistere på at elever i skolen fortsatt må skrive selv. Skoleverket må få tilstrekkelige midler til å gjennomføre prøver og eksamener på skolens lokaler, slik at muligheten for å bruke KI som snarvei reduseres. KI bør være et supplement – et verktøy for å utfordre og styrke elevenes egen mentale kapasitet – men aldri en erstatning. Dette er avgjørende for å sikre at elever utvikler grunnleggende ferdigheter som kritisk tenkning, analyse- og formuleringsevne.
2. Hjelpe arbeidsgivere med å legge til rette for at ansatte bruker KI på en måte som styrker deres kognitive ferdigheter over tid. Detaljerte regler for bruk av KI fungerer neppe godt, men ledere kan bidra til å forme normer og kultur der teknologien brukes smart. La KI ta seg av rutineoppgaver, mens de ansatte bruker eget hode på nye utfordringer slik at de lærer og utvikler seg på jobb. Gjør dette til tema i møter og anerkjenn god problemløsning – både med og uten KI.
3. Etablere «hjernegym til folket» som hjelper oss med å bevare og styrke vår kollektive intelligens. Dette er ikke nytt! Etter krigen etablerte staten Folkeidretten for å fremme god fysisk helse i et samfunn hvor jobbene ble stadig mer stillesittende. Fysisk trening er bra for hjernene våre, men i dagens samfunn hvor digital teknologi gjør stadig mer av tenkearbeidet for oss, bør vi etablere et tilsvarende løft for våre kognitive evner. Organisasjonen «Hjernerådet» har lenge jobbet for å sikre god hjernehelse i befolkningen gjennom medisinsk forskning. Staten kan bidra til å utvide dette arbeidet ved å etablere initiativer, som landsdekkende «avlogget-festivaler» hvor folk logger seg av digitale enheter og løser problemer sammen, uten KI.

I det 20. århundret bidro vitenskap, massemedier og utdanning til spredning av nyttig kunnskap og påfølgende høyere scorer på IQ-tester – et fenomen som Flynn-effekten illustrerte. Nå står vi overfor et paradoks: Jo flinkere teknologien blir til å løse problemer, desto større er risikoen for at vi selv blir dårligere til det samme.

For å unngå en reversert «Flynn-effekt» er det viktig at vi tar grep nå. Kunstig intelligens har potensial til å løfte oss videre, men bare hvis vi bruker den intelligent.