Kunnskapsministeren arvet ikke en skole med historisk dårlige læringsresultater

DEBATT: Det er direkte kunnskapsløst av kunnskapsministeren å innlede sin kronikk med at hun arvet en skole med historisk dårlige læringsresultater.

Det jeg ser på med en bekymring er at matematikk i større grad har blitt et snakkefag enn et rent regnefag, skriver Tina Bru (H). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Støre-regjeringen arvet en skole der historisk mange elever fullførte videregående, 4. og 5.-klassingene leste bedre, karakterene økte mest hos elever med foreldre uten utdanning og det var flere kvalifiserte lærere i norske klasserom.

Selv om pilene pekte i riktig retning etter åtte år med Høyre i regjering, så er det noen resultater vi må ta på alvor, og som vi heller ikke kom i mål med. Over 18 000 elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne regne skikkelig. Disse elevene svikter vi ikke bare en gang. Men hver dag i ti år.

For å hindre at like mange elever lider samme skjebne i årene framover trenger vi en politikk som prioriterer det viktigste først.

Ekstra god hjelp

Vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Det er vanskelig å lære bort noe du ikke er trygg på selv. Derfor startet vi jobben med å sikre at alle elever skulle være trygge på at de møtte en lærer med fordypning i matematikk i mattetimen. Dette kravet om kunnskap har kunnskapsministeren fjernet.

Vi vet også at kravet om karakteren fire i den absolutt enkleste formen for matematikk fra videregående skole bidro til at flere lærerstudenter fullførte studiet på normert tid. Det betyr at flere var faglig sterke i matematikk da de kom inn, og at vi fikk flere kvalifiserte lærere ut i andre enden, klare for å ta på seg en av Norges viktigste jobber. Dette kravet om forhåndskunnskap har kunnskapsministeren fjernet.

Det mest åpenbare vi må gjøre for elever som strever i et fag, er å gi de ekstra god hjelp. Særlig viktig er dette i de grunnleggende fagene. Derfor har Høyre i flere runder foreslått å innføre en plikt for skolene til å gi ekstra hjelp i matematikk, norsk og engelsk for ungdomsskoleelever som henger etter. Denne plikten til å gi elevene mer kunnskap har kunnskapsministerens parti stemt mot.

Jeg kunne fortsatt med Arbeiderpartiets motstand mot å gi elever og foreldre kunnskap om hvordan barnet deres ligger an allerede i første klasse for å kunne gi litt ekstra støtte fra start. Eller motstanden mot nivådeling for å sikre at vi oppfyller den plikten vi har til å gi alle elever tilpasset opplæring.

Mer et snakkefag

Men når Nessa Nordtun skriver at hun er åpen for nye løsninger i møte med den negative utviklingen, så kan hun starte med å revurdere de reverseringene de selv gjennomførte i starten av sin regjeringsperiode.

For det er litt lettvint av å nærmest legge all skylden på de nye læreplanene alene. De ble innført høsten 2020. Midt under pandemien, med nedstengninger og digital hjemmeundervisning. Pandemien har uten tvil satt sine spor i norske klasserom.

Skolene rapporterer om økt fravær og flere elever som sliter med skolevegring. Studier peker på at mange sliter med lavere stamina og læringstap, særlig i norsk og nettopp matematikk. Så pandemien er på ingen måte en unnskyldning, men helt åpenbart en del av forklaringen.

Det jeg ser på med en bekymring er at matematikk i større grad har blitt et snakkefag enn et rent regnefag. Mer nå enn før blir elevene bedt om å ikke bare regne ut oppgaven, men forklare hvordan de har tenkt, forklare valgene sine og begrunne svarene sine. Åpenbart er det en balanse der, men matte er ikke først og fremst et snakkefag.

Regjeringen har prioritert feil

Derfor mener Høyre det er grunn til å gjennomgå alle kompetansemålene for å se om det skal innføres tydeligere veiledning og forventninger til hva elevene skal lære i hvert fag. En sånn gjennomgang bør også ta sikte på at grunnleggende ferdigheter som norsk, engelsk og matematikk skal prioriteres også i alle andre fag.

Støre-regjeringen har snart hatt fire år på seg til å gjøre noe med de fallende resultatene i skolen. Jeg mener de har prioritert feil. Fortsetter resultatene å synke i matematikk går Norge glipp av viktig realfagskompetanse som vi sårt trenger for å løse de utfordringene vi står overfor. Derfor er det viktig at vi lykkes med å gjøre mattefaget til noe alle elever får til på et grunnleggende nivå, og gir motivasjon for flere til å fordype seg i det.