Blodprøver, kreftprøver og andre undersøkelser som tas av oss, enten vi er hos legen eller tannlegen. må undersøkes ved et laboratorium for å sjekke om vi er syke.
Uansett om det er helprivate klinikker, organisasjoner, tannleger eller offentlig helsepersonell som tar prøvene, er det staten som betaler regningen for analysen ved laboratoriet.
Dette vil regjeringen endre på, noe som får kritikk.
Undersøkelse av prøvene ved laboratorium koster over 4 milliarder kroner i året, ifølge Helsedirektoratet og høringsnotatet.
Tannleger tar ofte prøver for å avdekke kreft eller alvorlige infeksjoner i munnhulen.
Foto: Marianne Ytre-Eide / NRKNå vil regjeringen spare om lag fire hundre millioner kroner ved å la aktører uten offentlig avtale som bestiller laboratorieundersøkelser, betale disse selv.
I høringsuttalelsene frykter flere at forslaget blant annet vil gå ut over smittevernet og skape lengre køer i det offentlige helsevesen. Tannlegene er også bekymret for at pasientene til syvende og sist får regningen.
Tannpleier Synne Benedichte Antonsen sjekker tennene til pasient Mari Gillebo Thorbergsen.
Foto: Marianne Ytre-Eide / NRKTest av kjønnssykdommer
I dag er det flere private organisasjoner som driver lavterskeltilbud, der de tilbyr testing.
Sex og samfunn sender inn nærmere 30 tusen prøver fra unge under 25 år hvert år.
Foto: Marianne Ytre-Eide / NRKUnge kan teste seg for ulike kjønnssykdommer hos Sex og Samfunn, Prosenteret og Kirkens Bymisjon. Her testes de som ikke nødvendigvis oppsøker det offentlige helsevesenet.
Stiftelsen Sex og samfunn skriver i sine høringssvar at de ikke har råd til å betale for laboratorieundersøkelser selv, og at de dermed må redusere tilbudet kraftig om regjeringens forslag blir innført.
De frykter at det vil føre til at kjønnssykdommer sprer seg i større grad.
Lege ved stiftelsen Sex og samfunn Trine Aarvold sier de kommer til å få testet betydelig færre enn i dag.
Foto: Marianne Ytre-Eide / NRK– Det vil bli et dårligere tilbud her hos oss. Og hvis pasientene skal betale for det, så sier det seg selv at da vil de mest sannsynlig ikke komme og ta den testen.
Det sier Trine Aarvold, som er lege ved stiftelsen Sex og samfunn.
– Da vil man ikke få testa seg, man vil ikke få behandling, og man vil kunne smitte videre, sier fagpolitisk rådgiver i Sex og samfunn Anneli Rønes.
Fagpolitisk rådgiver i Sex og samfunn Anneli Rønes frykter folk kommer til å la være og teste seg og bære smitte videre.
Foto: Marianne Ytre-Eide / NRKHun sier det i fjor ble tatt 29.376 prøver.
Av disse var 13.636 klamydiatester og 14.404 var tester for gonoré.
Folkehelseinstituttet mener det kan svekke smittevernet dersom disse private stiftelsene må betale for laboratorieundersøkelsene selv.
Også Helsedirektoratet har pekt på dette problemet i sitt høringssvar, sier Fredrik A.S.R. Hanssen.
– Det er noen brukergrupper som får sine tjenester gjennom private, ideelle organisasjoner eller virksomheter, og som kan få en påvirkning av tjenestetilbudet sitt. Dette er noe av grunnen til at vi har påpekt dette forholdet.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier de vil vurdere om de skal endre forslaget de har kommet med.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier de vil se nærmere på innspillene som har kommet inn og eventuelt endre på forslaget.
Foto: Esten Borgos / Borgos Foto AS– Det er kommet både støtte og kritikk, men også en rekke justeringsforslag som vi må vurdere. Dette gjelder blant annet folkehelsetiltak og tannhelse.
Høyres helsepolitiske talsmann Erlend Svardal Bøe mener forslaget vil øke presset på den offentlige helsetjenesten og skape lengre ventetider.
– Vi mener det vil svekke samarbeidet mellom det offentlige og private, for det er en form for mistillit til at private og ideelle ikke bidrar til gode tjenester for pasientene.
Høyres helsepolitiske talsmann Erlend Svardal Bøe mener forslaget hindrer at det private og offentlige kan samarbeide om å få ned køene.
Foto: Per-Ivar Kvalsvik / NRKNorges Astma- og allergiforbund skriver i sitt høringssvar at presset på fastlegene blir større med det nye forslaget.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier det handler om å prioritere helsekronene riktig.
– Forslaget som ble sendt på høring handler om å prioritere ressursene i vår felles helsetjeneste, inkludert de private tjenestene som har avtale med det offentlige. Private aktører som har avtale med den offentlige helsetjenesten vil fortsatt få refusjon.
Tannlegeregningen kan bli dyrere
Også tannleger bruker laboratorier når de har tatt tester av pasientene sine.
Ingen kan si konkret hva slike prøver kommer til å koste pasientene og de private aktørene, det avhenger av antall og type prøver.
Foto: Marianne Ytre-Eide / NRK– Vi reagerer fordi dette forslaget får alvorlige konsekvenser for pasientene i tannhelsetjenesten.
Det sier Ann-Elin Instebø som er leder i Norsk Tannpleierforening.
– Nesten hele den voksne befolkningen får tannhelsehjelp i privat sektor, fordi det ikke finnes et reelt offentlig alternativ.
Ann-Elin Instebø som er leder i Norsk Tannpleierforening mener forslaget kommer til å ramme pasientene både medisinsk og økonomisk.
Foto: Marianne Ytre-Eide / NRKHun sier dersom dette blir vedtatt mister pasientene en rettighet uten å ha noe annet tilbud.
70 prosent av tannhelsetjenesten er privat og tannlegene tar ofte prøver i munnen for å avdekke alvorlig sykdom.
– Vi kan oppdage alvorlige sykdommer som blant annet munnhulekreft og andre alvorlige infeksjoner, og da er laboratorieprøver helt nødvendige for å gi riktig behandling.
Tannpleier Synne Benedichte Antonsen sier hun sender inn prøver til laboratorium flere ganger i måneden.
Foto: Marianne Ytre-Eide / NRKHun mener forslaget fra regjeringen fører til at pasientene får en betydelig høyere regning.
– Det vil bety at pasientene får økt egenbetaling og økonomisk belastning, og kanskje noen velger å avstå fra at prøvene tas. Dette kan igjen føre til forsinket diagnose og alvorlig sykdom.
Frykter sosiale forskjeller
Det største private laboratoriet i Norge er Fürst Medisinsk Laboratorium.
Administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad tror forslaget vil skape sosiale forskjeller.
– Jeg tror de må tenke seg nøye om, fordi dette kan jo bidra til å forsterke et todelt helsevesen. De pasientene som har god råd, betaler det koster. Og så kan det være at de som ikke har råd, ikke får gjort viktige undersøkelser.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier skal jobbe mer med forslaget før det er ferdig til politisk behandling.
– Vi har ikke ferdigtenkt hva som kan være den aller beste løsningen. Det finnes ulike måter dette kan håndteres på, både når det gjelder tannhelsetjenester og de andre gruppene.
Publisert 12.01.2026, kl. 11.49
























English (US)