Kritikken av skolegudstjenester er misforstått. Kristen tro er ikke bare noe personlig.

Tro og religion er et dypt personlig valg, men har også betydning på samfunnsnivå, skriver innleggsforfatterne. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Norge bygger på kristne og humanistiske verdier. Kritikken av skolegudstjenester er misforstått fordi den baserer seg på religion som personlig tilslutning. Kristen tro er viktig også på samfunnsnivå.

Kommentator Frank Rossavik støtter i Aftenposten 2. desember professor Ole Jakob Lølands synspunkter om å endre praksisen med skolegudstjenester.

De bygger på en forståelse av tro og religion som et personlig anliggende. Tro er personlig, men det er mer enn det. Kristen tro har også en viktig funksjon som verdigrunnlag for samfunnet vårt i Norge. I Grunnloven har Stortinget vedtatt at samfunnet bygger på kristne og humanistiske verdier.

Hvis julen bare blir nisser og grøt, mister barn og unge vesentlige fortellinger som er basis for vårt lands verdigrunnlag. Det vil være et tap for landet og for den enkelte.

I sin kommentar blir dessverre Rossavik med på en pietistisk logikk om skolegudstjenestene. Pietismen vektla den enkeltes tilslutning til troen. Tro og religion er et dypt personlig valg, men har også betydning på samfunnsnivå. Vi vil ta til orde for å se på hvordan vi formidler samfunnets verdigrunnlag som uavhengig av personlig tro.

Skolen bygger på kristne og humanistiske verdier

For å komme litt videre i dette må vi se på premissene som Løland legger til grunn. Han forutsetter at skolen skal være nøytral. Løland anerkjenner i tidsskriftet Prismet at verdiene i skolen har «historiske og nåtidige røtter i religion», men at religion ikke er en del av verdigrunnlaget til skolen i dag (s. 301).

Ut fra dette konkluderer han med at «skoleavslutninger [bør] styre unna partikulære religiøse budskap, ritualer eller allsanger». (…) [Lærere og ansatte] representerer en sekulær stat.»

Problemet er at Løland velger seg perspektiver som passer med eget normative ståsted. Skolen skal ikke være verdinøytral. Opplæringsloven sier: «Opplæringen skal byggje på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon.» Her skal det føyes til at det også i samme paragraf står presisert at «verdier som også kjem til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettene».

Dette verdigrunnlaget for norsk skole bygger på de kristne grunnfortellingene. Kjennskap og forankring til dette utvikles gjennom både læring og praksis, uavhengig av personlig tro. Dette bør skolen legge mer til rette for, ikke mindre.

Kulturell innsikt

Skolegudstjenester er en av flere verdifulle praksiser som ivaretar formidlingen av og tilkoblingen til disse verdiene. Dette betyr noe, uavhengig av personlig tro. Utdanningsdirektoratet er på dette sporet i sin veileder for skolegudstjenestene når de slår fast at skolegudstjenester ikke er i strid med forbudet mot forkynning i skoletiden.

Tvert imot sier de: «Å la elevene delta på en skolegudstjeneste, besøke en moské under eid eller en human-etisk seremoni i skoletiden regnes ikke som forkynning eller religionsutøving. Slike deltagelser kan være med på å gi elevene kulturell innsikt og forankring, men kan ikke ha som formål å påvirke elevenes tro.»

Den norske kirke har et oppdrag som folkekirke. Vi forstår dette oppdraget som å være bidragsyter til stadig forankring i de røttene og verdiene Norge er bygd på gjennom tusen år. Det vil vi gjøre på mange måter også i årene som kommer, og vi mener skolegudstjeneste før jul bør være en naturlig del av dette.