Kritikk mot Ingebrigtsen-dom: – Hoppet over psykisk mishandling

Det var under Dagsnytt 18 mandag at bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen kom med følgende utsagn:

– De har hoppet over alt som handler om psykisk mishandling, og dette med negativ sosial kontroll.

Advokaten har representert Jakob Ingebrigtsen og søsteren i straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen.

Han ble mandag frifunnet for mishandling, og dømt til 15 dagers betinget fengsel for én kroppskrenkelse mot datteren. Han må også betale henne 10.000 kroner i erstatning.

NRK har forelagt kritikken mot dommen til dommerne i Ingebrigtsen-saken, Arild Dommersnes og Tom Fredrik Vold. De svarer via dommernes mediegruppe at dommerne i praksis aldri kommenterer sine egne dommer.

– Ingenting bevist

Larsen mener dommerne ikke har vektlagt det psykiske godt nok i dommen.

– Sånn sett så er det en gammeldags og litt foreldet forståelse av straffebudet om vold i nære relasjoner, sa hun.

Gjert Ingebrigtsens forsvarer, John Christian Elden, var imidlertid av en helt annen oppfatning.

– Retten har drøftet alle de spørsmål som er relevante for hva som er lovbestemmelsen om mishandling. Det viktigste er at retten sier at den finner ingenting bevist. Her er det forklaringer fra begge sider som er like troverdige, sa han.

Utenfor radiostudiet får Larsen både støtte og motbør.

– Fortvilende

– Saken gir et bilde på hvordan det er å leve med psykisk vold, og hvor skadelig det er. Samtidig ser vi hvordan retten ikke klarer å anerkjenne dette, og det er fortvilende, sier Ane Fossum, daglig leder i Krisesentersekretariatet.

På spørsmål om hun frykter at flere kan tenke det er nytteløst å anmelde etter dommen i Ingebrigtsen-saken, svarer hun:

– Nei, vi er ikke redde for det. Det kan hende at det skjer, men det blir spekulasjon fra vår side.

Fossum melder om rekordpågang hos krisesentrene mens Ingebrigtsen-saken ble etterforsket.

I 2024 hadde 1704 barn opphold på norske krisesentre, mens det var 2340 voksne beboere gjennom året. Begge tallene er høyere enn året før, og høyere enn noen år mellom 2014 og 2024, viser ferske tall fra sekretariatet.

Fossum tror bevisstheten rundt mishandling i nære relasjoner uansett har blitt høyere, selv om hun er kritisk til dommen.

– Vi tenker fortsatt at det er viktig at en slik sak har fått den oppmerksomheten den har fått, sier hun.

– En straffesak er ikke en sannhetskommisjon

Tingrettsdommer Espen Skjerven i dommernes mediegruppe svarer at uttalelsene til Mette Yvonne Larsen og Ane Fossum er lite nyanserte.

– De kan gi inntrykk av at domstolene ikke tar psykisk vold alvorlig. Det er svært uheldig. Domstolene tar alle sakene på alvor, men ingen saker er like. De må vurderes konkret, sier han.

Domstolenes oppgave i en straffesak er å ta stilling til om tiltalte er skyldig etter tiltalen, poengterer Skjerven.

– En straffesak er ikke en sannhetskommisjon. En dom skal bare drøfte det som er nødvendig for å avgjøre saken. Vanligvis er det bevisene som avgjør utfallet av saken.

Skjerven understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Håper ofre for psykisk vold sier fra

Både Jakob Ingebrigtsen, søsteren og brødrene Kristoffer, Henrik og Filip Ingebrigtsen fortalte om en far som var høylytt, sint og aggressiv.

I dommen er alt dette vurdert, men retten har kommet frem til at det ikke er bevist at barna levde i et vedvarende frykt- og mishandlingsregime.

– Hvis noen kjenner seg igjen i uttalelsene til de fornærmede i denne saken, så utsettes de for psykisk vold. Da håper jeg de er modige nok til å si ifra til noen, og be om hjelp, sier Fossum i Krisesentersekretariatet.

– Det er mye mer alvorlig å bli utsatt for psykisk vold over år, enn å bli utsatt for en enkelthendelse med fysisk vold. Uten å underdrive alvorligheten av det heller, sier hun.

– Skal bevises

NRK har vært i kontakt med flere kjente forsvars- og bistandsadvokater som jevnlig fører denne type saker i Sør-Rogaland tingrett.

Advokat Odd Rune Torstrup sier at han ikke er overrasket over at Gjert Ingebrigtsen ble frifunnet for mishandling i nære relasjoner.

– Det skal bevises at de fornærmede enten har levd under et fryktregime gjennom lang tid, eller at det har skjedd en ekstremt alvorlig engangsepisode. Ut fra det jeg har lest i media, er vi ikke i nærheten av å kunne beskrive det i denne saken, sier han.

– Jakob Ingebrigtsen er en ener på friidrettsarenaen. Kan dette tale mot en domfellelse?

– Nei, det tror jeg ikke. Det blir spekulasjoner. Dommerne har helt sikkert foretatt en samvittighetsfull vurdering. Folk kan gi forskjellige forklaringer, og det trenger ikke være slik at noen bevisst forklarer seg uriktig. Men partene kan ha opplevd situasjonen forskjellig, sier Torstrup.

– Hva kan være utfordrende ved å bevise psykisk vold i retten?

– Det må foreligge forsett, han (den påståtte gjerningspersonen, journ.anm.) må være villig til å gjøre det. Hvis ikke, kan han ikke dømmes. I tillegg skal det vurderes hvordan ofrene har opplevd det. Og i totalvurderingen må man spørre om det er rimelig tvil. I så fall skal vedkommende frifinnes, sier advokaten.

Mener påtalemyndigheten må evaluere saken

Anne Kroken, en annen erfaren forsvarsadvokat, mener Ingebrigtsen-dommen viser at rettssystemet fungerer.

– Er det rimelig tvil skal retten frifinne. Her er det to svært erfarne og dyktige fagdommere og en uvanlig omfattende bevisførsel. Saken har også vist at påtalemyndigheten var i tvil.

Kroken viser til at politiet først henla forholdene som gjaldt Gjert Ingebrigtsens påståtte mishandling av sønnen Jakob Ingebrigtsen, men at denne delen av saken ble gjenopptatt og seinere påtalt, etter klage.

– Vi forsvarere liker å si at alle steiner skal snus før en straffesak kan avgjøres. Det er gjort her, og ut fra det vi har hørt underveis er dette ikke et overraskende resultat.

Kroken er derimot ikke enig med de som sier at statsadvokatene ikke burde ha tatt ut tiltalte.

– Men påtalemyndigheten bør gjøre en vurdering av hvorfor de har sett behovet for en så omfattende bevisførsel som her, når de jevnt over ikke gjør det i tilsvarende og mer alvorlige saker, sier hun.