Kristoffer «Elgen» Ajer og Julian «Sveisen» Ryerson

Nå skal vi altså igjen over Atlanterhavet for å spille VM. På herresiden har vi deltatt i fotball-VM tre ganger tidligere. I 1938 i Frankrike, der vi tapte i åttendedelsfinalen mot Italia. I 1994 møtte vi igjen Italia og tapte. Det samme gjentok seg i 1998. Tap mot Italia i åttendedelsfinalen.

Men nå knuste vi Italia. På deres hjemmebane. Sier det noe om vårt nivå? Bare for å ha nevnt det: Italia har vunnet 4 gullmedaljer i fotball-VM, og har 2 sølv og 1 bronse.

Merkelig nok så er det ingen av de 24 spillerne som ble uttatt til denne landskampen mot Italia som har et kallenavn. For meg, og sikkert mange andre, er det noe overraskende. I fotball har kallenavn vært en del av selve idretten. En del av fotballens historie.

Åpen

Noen av våre mest kjente og anerkjente fotballspillere har hatt kallenavn. Kallenavn som kan inneholde en form for omtanke, nærhet og vennskap. Mange fotballspillere er kalt opp etter noe eller noen de likner på, etter fysiske trekk, humør eller fødested. Mange av kallenavnene er det ikke lett å gi noen begrunnelse for eller forklaring på.

Alf Werner «Kaka» Martinsen, Odd «Ivers» Iversen, og hans sønn «Litj-Ivers», Roald «Kniksen» Jensen, Arne «Lille-Lækken» Pedersen og Harald «Dutte» Berg.

Svein «Matta» Mathisen, Erik «Myggen» Mykland, Tore-André «Totto» Dahlum og Kristoffer «Doffen» Hæstad.

Dette er bare noen få av de som er husket med sine kallenavn. Landslagsspillere alle sammen. I tillegg kommer alle spillerne på de mange lagene i hele Norge. Kallenavn på fotballspillere var vanligere før enn nå.

Forrige gang vi deltok i et VM i fotball ble i alle fall noen av spillerne omtalt og kanskje tiltalt, med et annet navn enn sitt døpenavn. Det gjaldt treneren selv Egil «Drillo» Olsen, Stig Inge «Stiggen» Bjørneby, Øyvind «Leo» Leonardsen, Kjetil «Reka» Rekdal, Erik «Myggen» Mygland, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen og Ole Gunnar «Babyface» Solskjær.

Men av de spillerne som er aktuelle for landslaget nå er det altså ingen som har et kallenavn. De mest kjente fotballspillerne er blitt husket med et annet navn enn det de ble døpt til. Navnene Pelé og Drillo for eksempel. Hva de opprinnelig het har nok gått i glemmeboka for de fleste.

De elleve spillerne som startet mot Italia og som brakte oss tvers over Atlanteren til fotball VM neste år, bør i alle fall æres med et kallenavn. Her er noen forslag.

Målmann Ørjan «Villøye» Nyland. Angst griper meg når jeg ser det ville uttrykket i øya til en presset Ørjan. Men han rydder som regel opp.

Kristoffer «Elgen» Ajer. Kristoffer har et løpesett som ikke er helt vanlig for en stopper. Det tar tid for ham å komme opp i fart. Han løper som en elg på et jorde.

Torbjørn «Tunnelen» Heggem. Målet i kampen mot Estland kom etter at han ble rundlurt med en tunnel. Det må han stadig bli minnet på, slik at det ikke gjentar seg.

Julian «Sveisen» Ryerson. En velfrisert sideback fra Lyngdal.

David «Ulven» Møller Wolfe. Ikke stor, men sterk. En ulv i fåreklær.

Oscar «Bobbærn» Bobb. Det enkle er ofte det beste.

Sander «Veggen» Berge. Han er som en vegg på midtbanen.

Patrick «Glimmærn” Berg. Fra Glimt. En spiller som glitrer (glimrer) særlig på Glimt.

Antonio «Fintærn» Nusa. Han er velsignet med finter som ingen annen norsk spiller.

Alexander «Pannebrasken» Sørloth. 11 av hans 26 landslagsmål er gjort med hodet.

Erling «Oksen» Haaland. Vi har aldri sett en spiller som er vanskeligere å stoppe en Oksen fra Bryne. Umulig å stå imot.