Krig i Europa stopper ikke rekruttering til Forsvaret

Forsvaret i Norge har et luksusproblem. Det er flere gode kandidater til førstegangstjenesten enn det er plasser.

I avgangsklassen i idrettsfag på Gausdal videregående skole i Innlandet er militæret et stort tema.

– Jeg har lyst til å utfordre meg mentalt og fysisk, sier Vetle Bentdal.

I høst har han vært på sesjon, og nå er han tatt inn til førstegangstjeneste i Garden.

18 av 30 elever i klassen har vært inne på sesjon, og i friminuttene snakker de ofte om militæret, hvem som har kommet inn, og hvor de skal ha militærtjeneste.

Få slipper gjennom nåløyet

Forsvaret tar bare inn 13–15 prosent av ungdommene i et årskull.

– Vårt «rekrutteringsproblem» er faktisk at det er flere gode kandidater enn plasser, sier sjefssjersant Rune Wenneberg i Forsvaret.

Han forteller at flere unge ønsker seg inn i militæret, og at Norge er i toppen når det gjelder rekruttering til Forsvaret.

– Norge er i en unik situasjon internasjonalt. Vi klarer å fylle våre avdelinger med kvalifiserte og motiverte soldater.

Riktignok har oppslutningen om verneplikten falt litt blant sivile mellom 16 og 20 år, men fortsatt er det et flertall som støtter den. Det viser tall fra Forsvarets egen ungdomsundersøkelse.

I klassen i Gausdal skal halvparten inn i førstegangstjeneste etter at de er ferdige med videregående.

– Jeg har hørt fra folk som har vært inne at det er et veldig berikende år. Du lærer mye om deg selv, at det er fint sosialt og et fint år.

Malin Blomberg (18) har alltid hatt lyst til å være i militæret fordi det virker så spennende.

Dessuten vet hun ikke helt hva hun vil etter videregående, og da kan militærtjenesten gi henne litt mer tenketid.

Har ikke hørt om pasifisme

Krig i Ukraina, og økende uro rundt i verden, oppleves som fjernt for ungdommene i klassen.

Har de tenkt på at de kan havne i en krigssituasjon eller væpnet konflikt?

Vetle Bentdal – og klassen – blir stille. Dette har de ikke snakket høyt om før. Og mange av dem har ikke tenkt at det kan være en mulighet.

– Jeg tenker at det er ganske lite sannsynlighet for at det blir krig, sier Vetle.

Han blir ikke mindre motivert for militæret selv om spørsmålet er skummelt.

– Forsvaret forbereder deg på at du klarer å håndtere situasjonen hvis det blir krig.

Malin er enig.

– Hvis det blir krig er det en fordel å ha vært i førstegangstjenesten, og at man vet hva man går til. For alle skal bidra hvis det blir krig, mener hun.

Begrepet pasifisme er ukjent for ungdommene i klassen.

Tia på sin side vil bare ha et lærerikt år.

Bedre rekruttering enn i andre Nato-land

Etter Russlands fullskalainvasjon i 2022 opplever Forsvaret at flere unge tar militæret mer alvorlig. Sjefssersjant Wenneberg sier uro og konflikter i verden ikke påvirker rekrutteringen til militæret.

– Selv i urolige tider har Forsvaret flere kvalifiserte og motiverte søkere enn vi har behov for, både til førstegangstjenesten og videre yrkesløp. Dette skiller Norge fra mange Nato-land som sliter med rekrutteringen.

I Forsvaret vet de godt at de er avhengig av at ungdommen støtter opp.

Idrettselever mer motiverte

Elevene på idrettslinja tror de er mer motiverte for militærtjeneste enn andre elevgrupper. Jesper forklarer at det er fordi de er opptatt av fysisk aktivitet. Malin legger til at mye av treningsopplegget på skolen er godt tilpasset testene på sesjonen.

Tiril tror motivasjon for militæret handler mye om skolemiljøet, og venner.

I klassen er det jevn kjønnsbalanse. Men det er flere gutter enn jenter som er motiverte for militærtjeneste.

Denne kjønnsforskjellen bekrefter Forsvaret. I årskullet som er født i 2006 svarte 41 % av guttene og 21 % av jentene i en undersøkelse gjennomført av Forsvaret selv, at de er motiverte for militærtjeneste. Tallene har vært stabile over tid. Samtidig er andelen kvinner som tjenestegjør en av de høyeste i verden blant land med verneplikt. 35 % av mannskapet i det norske forsvaret er kvinner.

Sjefssersjant Wenneberg sier at kvinnene også rapporterer noe høyere tilfredshet enn menn etter fullført tjeneste.

Det å skulle bo i brakke og dele rom med mange ukjente gutter og jenter er noe de «grugleder» seg til.

– Det blir litt uvant og kanskje litt kleint, tror Vetle.

I klassen har ikke motivasjonen endret seg etter sesjonen. Nå vet de bare mer hvor de skal, og når de skal inn. Malin merker at hun følger mye mer med på alt som skjer i Forsvaret nå. Og hun kjenner på en helt ny følelse.

– Jeg er jo litt stolt av at jeg har kommet inn og at jeg skal forsvare Norge.