Krever endring på Kunsthøyskolen etter Nerdrum-serien

1 day ago 6



Nerdum-vennen Sand er også selv del av en familie med kunstnere som har laget mye oppstuss, med broren Aune og hans kone Marianne Aulie.

– Serien om familien Nerdrum har slått ned som en bombe i befolkningen, sier en engasjert Vebjørn Sand.

Åtte vaksne og to barn poserer i gamaldagse klede i Nerdrums atelier. Bildet kan minne om eit renessanse-maleri. Odd Nerdrum sjølv står i kvit kjortel og hatt.

SKAPER DEBATT: Nerdrumserien viser kunst i en form som de ikke underviser i på Kunsthøyskolen i Oslo.

Foto: Agnete Brun / Agnete Brun

I likhet med Odd Nerdrum, har han lenge vært svært opptatt av de klassiske kunsterne. Blant annet har Sand laget en bro basert på tegninger av Leonard da Vinci.

I dag er det ikke et tilbud for klassisk, figurativ kunst for de som studerer billeddkunst på kunsthøyskolen i Oslo.

Roseslottet med Vebjørn Sand.

FIGURATIV KUNST: Vebjørn Sand på Roseslottet som han har skapt sammen med broren Eimund Sand.

Foto: Oda Elise Svelstad / NRK

Ferdig med klassisk maleri

Dette har sammenheng med at klassisk, figurativ kunst ikke har en sterk posisjon blant de toneangivende i kunstfeltet i Norge, mener kunstneren.

– Flere mener nok at man ble ferdig med klassisk maleri og skulptur da modernismen brøt igjennom.

Og opplever det klassiske maleriet som gammeldags og passé.

Vebjørn Sand har blant annet laget Kepler-stjernen ved innkjøringen til Gardermoen flyplass, og Roseslottet på Holmenkollen.

Keplerstjernen til Vebjørn Sand.

KEPLERSTJERNEN: Kunstverk av Vebjørn Sand som står rett ved innkjøringen til Gardermoen.

Foto: Vebjørn Sand / Privat

Men akkurat nå står han midt i kampen for å få et utdanningstilbud til klassisk, figurative malere.

– Det skulle bare mangle om vi ikke får opprettet et tilbud til de som vil lære klassisk kunst, sier han.

Det finnes mange meninger om akkurat hva det er.

Hestespann i snø

HESTER SLIK MUNCH MALER DEM: Edvard Munch malte mange hestemotiver. Dette bildet heter «Hestespann i snø» og er figurativ kunst ble malt i 1923.

Foto: Munch museet / Edvard Munch

Å male en hest

Morgenbladet skrev en gang at figurativt maleri er å male en hest så det ser ut som en hest.

Og det noen kaller klassisk figurativt maleri er å male en hest så det ligner litt på en Rembrandt.

Bilde av et maleri som heter "Den polske rytter" av maleren Rembrandt. Bildet viser en rytter med 1600-tallsklær på en gråhvit hest som er i fart.

REMBRANDT MALER EN HEST: Maleriet heter «Den polske rytter» og ble trolig malt omkring 1650.

Foto: Rembrandt / The Frick Collection /Wikimedia Commons

Kontrasten til dette kan vi se i modernismen.

  • WOODSTOCK er et maleri av Inger Sitter som regnes som en tidlig modernist. Bildet er laget i 1970 og er nå del av samlingen til Nasjonalmuseet i Oslo.

    WOODSTOCK er et maleri av Inger Sitter som regnes som en tidlig modernist. Bildet er laget i 1970 og er nå del av samlingen til Nasjonalmuseet i Oslo.

    Foto: O. Væring / Nasjonalmuseet
  •  Pablo Picasso er den mest berømte kunstneren blant de som malte kubistiske bilder, og kubismen er en del av modernismen. Dette bildet er fra 1927. Kubismen fikk dette navnet fordi kunsten ofte viser ting formet som kuber, altså terninger. Bildet er del av Nasjonalmuseets samling.

    STILLEBEN: Pablo Picasso er den mest berømte kunstneren blant de som malte kubistiske bilder, og kubismen er en del av modernismen. Dette bildet er fra 1927. Kubismen fikk dette navnet fordi kunsten ofte viser ting formet som kuber, altså terninger.

    Foto: Jacques Lathion / Nasjonalmuseet
  • HÅRVASK er et maleri av Else Hagen fra 1954. Hun er regnet som en av de viktigste norske kvinnelige kunstnerne innenfor modernismen, og er særlig kjent for sine store materialbilder.

    HÅRVASK er et maleri av Else Hagen fra 1954. Hun er regnet som en av de viktigste norske kvinnelige kunstnerne innenfor modernismen, og er særlig kjent for sine store materialbilder.

    Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet

Men det Vebjørn Sand vil ha på Kunstakademiet, er et allment studium innen figurativt maleri og skulptur.

Han tror mange gjerne vil studere dette, og at serien om Familien Nerdrum har bidratt til ekstra stor interesse.

– Og det er jo trist at vi på vår høyeste utdannelsesinstitusjon ikke har et tilbud for de som ønsker å jobbe klassisk.

Tror mer på samtidskunsten

Portrett av Marianne Skjulhaug, rektor ved Kunsthøyskolen i Oslo.

PRIRITERER IKKE KLASSISK: Rektor Marianne Skjulhaug sier at Kunsthøyskolen i Oslo ikke bare kan kaste om på studieprogrammene, som er grundig diskutert og planlagt på høyskolen.

Foto: NTNU

Men rektor ved Kunsthøyskolen i Oslo er ikke enig.

Vi har ikke grunn til å tro at vi har en så stor studentmasse som ønsker å søke seg til Kunsthøyskolen, som er interessert i det, sier rektor Marianne Skjulhaug.

– Vår ambisjon er å ha et åpent program der hver enkelt student kan orientere seg i samtidskunstfeltet og finne sin vei og sin stemme i det.

Lars Elton

FIGURATIV KUNST ER MER ENN NERDRUM: Kunstkritiker Lars Elton er opptatt av at figurativ kunst ikke bør følge dogmene til Nerdrumskolen.

Foto: Arne Stubhaug / NRK

Nei til ny Nerdrumskole

Lars Elton i Dagsavisen er en av landets mest erfarne kritikere. Han støtter Vebjørn Sand.

– Ja det kan være en god ide å opprette et figurativt professorat.

Han forteller at Kunsthøyskolen tidligere har hatt en professor som underviste i figurativ kunst, og at det skapte sterke kunstnere.

– Vi har Sverre Malling, Sverre Bjertnæs, Christoffer Rådelund, Christer Karlstad. Fremragende kunstnere som maler figurativt, sier han.

Men han mener at undervisningen ikke bør bli en utgave av Nerdrumskolen. Og feller en litt nådeløs dom over den.

– Blant studentene som har kommet ut fra Nerdrumskolen er det ikke mange som har greid å gjøre noe selvstendig og opparbeide seg en profil med stor verdi i norsk kunstliv, sier Lars Elton.

Anna Molberg

MANGFOLD: Anna Molberg sier at hun savner mer mangfold på Kunsthøyskolen.

Foto: Reidar Gregersen / NRK

Håper på nye malergenier

Også Høyres stortingsrepresentant Anna Molberg har engasjert seg i debatten.

I en kronikk i Aftenposten skriver hun at det er rart at vi har skoler for klassisk musikk og klassisk ballett, men ikke klassisk malerkunst.

– På Arkitekturhøyskolen på NTNU har de begynt å tilby kurs innenfor klassisk arkitektur, fordi det er så stor interesse for det blant studentene, sier Molberg.

– Og da lurer jeg rett og slett på om Kunsthøyskolen kan vurdere å gjøre det samme.

Hvis Kunsthøyskolen gjør det, mener Anna Molberg at det virkelig kan skje spennende ting.

– Jeg tror vi kommer til å se et mye større mangfold i den kunstneriske produksjonen.

Og så tror jeg jo, og håper, at vi kanskje også kan få en ny Munch eller en ny Christian Krohg, sier Anna Molberg. Og legger til:

Hvem vet?

Publisert 29.01.2025, kl. 05.22

Read Entire Article