Kreftforeningen går ut med påstander som er i strid med norsk forskning

Dersom man velger den dyreste vaksinen, vil det nødvendigvis bety mindre ressurser for andre pasientgrupper, mener Ivar Sønbø Kristiansen. På bildet: HPV-vaksinen Gardasil. Foto: Charles Rex Arbogast, AP/NTB

Kreftforeningen velger å gå ut med påstander som er i strid med norsk forskning.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Humant papillomavirus (HPV) er årsak til vorter og ulike kreftformer, mest alvorlig livmorhalskreft. Forskning tyder på at fortsatt vaksinering kan utrydde nesten all livmorhalskreft i løpet av drøyt ti år.

Det finnes to HPV-vaksiner på markedet: en tovalent som beskytter mot de mest kreftfremkallende virustypene, og en nivalent som beskytter mot syv andre typer, herunder den som gir kjønnsvorter. Den tovalente gir kryssbeskyttelse mot tre andre kreftfremkallende virustyper.

I et intervju i Aftenposten 13. november hevder Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross at «norske myndigheter er i ferd med å gjøre en stor feil når de skal kjøpe inn ny vaksine mot livmorhals- og peniskreft til norske barn». Det er ingen tvil om at den nivalente vaksinen er best, men den er dyrere.

Hvorvidt merkostnaden av den nivalente vaksinen står i et rimelig forhold til merkostnadene, kan bare belyses i svært kompliserte analyser.

Forenklet screening

Kreftforeningen tar feil når den hevder at bare nivalent vaksine kan gi besparelser ved forenkling av Livmorhalsprogrammet. Dagens program omfatter underlivsprøver med HPV-test hvert femte år for kvinner i alderen 25 til 69. Spørsmålet om forenkling er allerede belyst av en forskergruppe ved Universitetet i Oslo i samarbeid med forskere ved Harvard University. Analysene fanger opp både langtidskostnader og langtidseffekt av de to vaksinetypene.

Analysene viser at selv med tovalent vaksine holder det for vaksinerte kvinner med to underlivsprøver i stedet for 9–10 som i dag. Et mindre intensivt program vil redusere både kostnader og belastningen for kvinnene. Denne forenklingen for HPV-vaksinerte kvinner burde trolig vært innført allerede i 2022, da de første årskullene av vaksinerte kvinner fylte 25 år.

Ingen besparelser

Kreftforeningen hevder, basert på meget enkle beregninger, at samfunnet kan spare 150 millioner kroner i året ved å velge nivalent HPV-vaksine. Basert på kompliserte beregninger med standard metode konkluderer en forskergruppe ved Universitetet i Oslo at overgang til nivalent vaksine vil gi merkostnader og ikke besparelser.

Merkostnadene avhenger av forskjellen i vaksinepris, som ikke er offentlig informasjon. Gruppens analyser tyder imidlertid på at merkostnadene ved nivalent vaksine muligens er akseptable i forhold til merkostnaden, forutsatt at det kombineres med nedskalering av screeningen.

Forskningsbaserte beslutninger

Kreftforeningen velger å gå ut med påstander som er i strid med norsk forskning på samfunnsverdien av de to vaksinene. Valg av vaksine bør baseres på merkostnad og mereffekt av nivalent vaksine. Merkostnaden vet man ikke før produsentene er kommet med sine anbudspriser.

Når de er kjent, bør myndighetene bringe inn forskere som har gjort langtidsanalyser av de to vaksinene. Dersom man velger den dyreste vaksinen, vil det nødvendigvis bety mindre ressurser for andre pasientgrupper. Det kan likevel være god prioritering, men krever bedre argumentasjon enn at pasientgrupper og helsepersonell krever det beste.

Ivar Sønbø Kristiansen har hatt konsulentoppdrag for begge vaksineleverandørene, henholdsvis i 2020 og 2022. Oppdragene gjaldt legemidler og ikke vaksine.