Kraftige reaksjoner på at regjeringen ikke legger frem mål om utslippskutt i Norge

1 week ago 19

Det nye målet om minst 70 prosent kutt er en økning fra det gjeldende klimamålet.

Så langt har målet vært å kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030, sammenlignet med 1990.

Tall fra SSB viser at Norge hittil har kuttet 9,1 prosent, sammenliknet med 1990. På sikt er målet å redusere utslippene med 90–95 prosent innen 2050.

Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter

Norges klimamål23,1 mill. tonn årlig

Gå til NRKs Klimastatus

Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:

Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.

Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.

Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».

For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.

Grafen viser hvordan norske utslipp har utviklet seg og hvordan målene er frem mot 2030. Måldelen av grafen må nå forlenges til 2025.

Mangler nasjonale mål

Meldingen inneholder ikke noe mål om hvor mye av kuttene som skal gjøres i Norge.

Det skjer til tross for at Miljødirektoratet tidligere i år anbefalte at nasjonale utslipp kuttes med 60 prosent innen 2025.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen vil i stedet bruke kvoter i samarbeid med EU for å nå de nye målene.

– Regjeringen har skrotet målet om at utslippskuttene fremover skal skje i Norge, på tross av det LO, NHO, miljøbevegelsen og MDG mener er klokt. I stedet vil regjeringen lene seg enda mer på dyre klimakvoter. Det skaper enorm usikkerhet i næringslivet og er uklokt i en tid hvor næringslivet utsettes for jojopolitikk fra Trump, sier MDG-partileder Arild Hermstad

Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur

Også SV-nestleder Lars Haltbrekken reagerer på mangelen på nasjonale mål.

– Jeg har aldri vært så bekymret for klimakrisa som jeg er nå. I en urolig verden trenger vi et stødig Norge som tar ansvar for våre klimagassutslipp. Derfor er jeg utrolig skuffet over at vi ikke får et mål for utslippskutt i Norge. Det ville sikret stabilitet for norsk næringsliv til å ta beslutninger om å legge om driften for å kutte klimagassutslipp, sier Haltbrekken.

– Jeg er ikke imponert over dette klimamålet. Tvert imot så er jeg bekymret. Jeg er veldig redd for at dette vil føre til at vi bare viderefører den veldig gode norske tradisjonen med at vi setter et halvambisiøst mål litt sånn langt fram i tid, sier Venstre-leder Guri Mellby.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier at Norge allerede er på god vei til å nå målet om 70 prosent kutt innen 2035.

Ifølge Bjelland vil dagens planlagte og vedtatte politikk føre til kutt på 47 prosent innen 2035.

I tillegg kommer at han regner med kutt på rundt 20 prosent i samarbeid med EU.

Vil gi kommunene flere verktøy

I meldingen skriver regjeringen at den vil lansere nye verktøy for kommunenes arbeid med å redusere klimagassutslipp. Dette er noen av tiltakene.

Kommunene skal få mulighet til å etablere nullutslippssoner, det vil si avgrensede områder som er forbeholdt el- og hydrogenbiler.
Før sommeren vil regjeringen sende et forslag om forbud mot å bygge ned myr på høring.
Kommunene skal få mulighet til å stille klimakrav til private og offentlige bygge- og anleggsplasser.
Regjeringen vil utrede en arealavgift og et mål for utslipp som kommer fra naturinngrep.

Del av Paris-avtalen

Meldingen skulle egentlig vært lagt frem i fjor, men ble utsatt. Den legges frem nå slik at Stortinget skal rekke å behandle den før valget. Klimaminister Bjelland sier at regjeringen ønsker seg et bredt klimaforlik.

Det norske målet om å kutte med minst 70 prosent innen 2035 blir nå meldt inn til FN.

Det er i tråd med Parisavtalen, der alle land hvert femte år skal melde inn nye mål om utslippskutt.

Alle land skal melde inn sine kutt innen årets klimatoppmøte I Belém i Brasil i november. Så langt er det bare Storbritannia som har meldt inn mer ambisiøse mål om utslippskutt til 2035.

Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.