Kraftig økning i CO₂ i atmosfæren – frykter naturen har sluttet å «hjelpe oss»

6 days ago 27



Mengden CO₂ i atmosfæren er det viktige tallet for alle som frykter klimaendringer.

Det styrer hvor mye varmere verden blir.

Nå viser nye tall en dramatisk utvikling. Mengden CO₂ gikk opp 3,75 ppm fra 2023 til 2024, viser ferske tall fra NOAA.

Til sammenligningen steg mengden dem 2,74 ppm fra 2022 til 2023. Stigningen det siste året er dermed 37 prosent høyere enn året før.

Årlig økning i CO2 i atmosfæren målt i ppm

Grafikken viser den årlige økningen i CO₂ i atmosfæren målt i ppm. Grafikken nederst i saken viser utviklingen i den samlede mengden CO₂ i atmosfæren.

Foto: Global Monitoring Laboratory

Styres av to forhold

– Dette er ikke et resultat av høyere CO₂-utslipp fra menneskelige aktivitet. De har vært rundt 40 milliarder tonn CO₂ per år i noen år. Dette er et resultat av en nedgang i naturens kapasitet til å ta opp like mye CO₂ som tidligere, skriver klimaforsker Pep Canadell på Linkedin.

en mann med armene i kors

Josep (Pep) Canadell er leder for Global Carbon Project, som forsker på verdens utslipp av klimagasser.

Foto: Global Carbon Project (GCP)

Hvor mye CO₂ det er i atmosfæren er avhengig av to forhold:

  1. Hvor mye CO₂ som hvert år blir sluppet ut. Her har det økt jevnt og trutt de siste tiårene, med 2024 som det foreløpig siste toppåret.
  2. Hvor mye som blir tatt opp av havene og områder på land. Historisk har naturen – hav og land – tatt opp i seg rundt halvparten av det vi mennesker slipper ut.

Uten hjelpen fra naturen ville dagens globale oppvarming – rundt 1,3 grader over førindustriell tid – vært omtrent dobbelt så høy.

Kartet viser hvor CO2-målingene, som går inn i beregningene, blir gjort.

Kartet viser hvor CO2-målingene, som går inn i beregningene, blir gjort.

Foto: NOAA

Høyeste på 3 millioner år

Tallene NOAA nylig slapp viser at det er mer CO₂ i atmosfæren enn det har vært på 3 millioner år, skriver Washington Post.

7, mars i år kom det enda en dårlig CO₂-nyhet. Da ble det målt 430,7 ppm CO₂ ved Mauna Loa-observatoriet i Hawaii.

Den grensen har ikke vært passert så lenge det har vært mennesker på jorden.

  • Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder for klima og teknologi.

    Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?

    De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.

    Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.

    Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.

  • En bil kjører gjennom regnvann i Oslo

    Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

    1,5 grader

    At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.

    Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.

    I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.

  • To grader

    For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.

    Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.

    To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen

  • Tre grader

    Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.

    Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.

  • En isbre sett fra fugleperspektiv

    Truls Alnes Antonsen / ©

    Er det bare å gi opp, da?

    Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

    Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.

    Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.

Bekymring blant forskere

En foreløpig analyse av de ferske tallene viser at ekstrem tørke og skogbranner førte til store utslipp av CO₂ fra skogområder.

I praksis ser det ut til å ha utslippene har gjort at skogen ikke har gjort som den pleier – å ta opp store mengder CO₂.

Selv om undersøkelsene er foreløpige, har de ført til bekymringer blant klimaforskere som i årevis har har fulgt utviklingen av CO₂ i atmosfæren.

– Dette viser at klimaendringene i seg selv har en innvirkning på hvor mye CO₂ som jorden tar opp, sier klimaforsker John Miller ved Global Monitoring Laboratory.

Millers bekymring er at hvis klimaendringene fører til at jorden tar opp mindre CO₂, så kan det gjøre at oppvarmingen av jorden går raskere.

Verre enn forrige El Niño

Fjoråret var et år med klimafenomenet El Niño. Normalt fører El Niño til at det blir tørrere i tropiske områder. Det fører igjen til at områder som Amazonas tar opp mindre CO₂.

Likevel viser tallene at fjoråret var ekstremt. Den forrige rekordøkningen ble satt i 2016, også det ett El Niño-år.

Da økte mengden CO₂ med 27 prosent mer enn året før. Nå er den rekorden sprengt med ti prosentpoeng.

Ond sirkel

Glen Peters

Glen Peters ved norske Cicero er en av de mest anerkjente ekspertene på CO₂-utslipp i verden.

Foto: Cicero

– Det er overraskende, for å si det kort, sier Glen Peters. Han arbeider ved klimastiftelsen Cicero og forsker på CO₂-utslipp.

Det som overrasker Peters er at økningen har vært så stor på ett enkelt år.

Han sier at vi er inne i en ond sirkel i den forstand at all oppvarmingen fører til at det blir tørrere og mindre regn i visse områder.

– Den oppvarmingen fører til mindre karbonopptak, som igjen vil føre til mer oppvarming, sier Peters.

Han er likevel forsiktig med å bruke altfor store ord.

– Jeg vet ikke om vi har kommet dit der vi kan si at vi har sluppet løs et beist. Jeg tror det er for tidlig. Det er mulig vi har kommet dit, men jeg tror det er litt for tidlig å si det, sier Glen Peters.

Men du er bekymret?

– Det er en større økning enn vi hadde regnet med. Da blir man mer bekymret.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)

Gå til NRKs Klimastatus

Publisert 25.04.2025, kl. 22.41

Read Entire Article