– Kostnadene har bare steget og steget

VG har fortalt at kostnadene for utviklingshemmede Marita fra Herøy ble tredoblet etter at kommunen flyttet henne 45 mil til Toten.

Prislappen er nå på 10,2 millioner kroner i året.

Nå kan VG fortelle om kraftig utgiftsøkning også for en annen bruker som tilbys private helsetjenester: Anita Holt fra Siljan.

Hun ble i februar i år en hentet til en «hyggelig utflukt» uten at foreldrene var informert og så plassert i en ny bolig i Skien.

Foto: Privat

Staten har en refusjonsordningKommunene får refundert 80 prosent av alt over 1,6 millioner kroner når det gjelder direkte lønnsutgifter på den aktuelle brukeren. som gjør at norske kommuner får tilbake størstedelen av utgiftene til lønn til personer som Anita og Marita.

I Anitas tilfelle meldte Siljan til Helsedirektoratet at de hadde brukt syv millioner kroner på lønn i 2021.

I 2023 var dette økt til 8,1 millioner kroner – og i 2025 er kostnadene beregnet til 10,2 millioner, ifølge kommunen.

Både Anita og Marita får i dag levert tjenester fra det private selskapet Ecura.

– Anitas behov har vært det samme hele tiden, mens kostnadene har bare steget og steget, mener moren Monica Holt.

<-Monica Holt

Anitas mor

Tall VG har fått innsyn i, viser at timeprisen for tjenestene som gis til Anita, har økt fra 413 til 550 kroner i timen – fra 2020 til 2023.

For Marita økte de i samme periode fra 338 til 605 kroner.

Fagdirektør Jonny Finstad i Ecura mener det er feil å sammenligne BPABrukerstyrt personlig assistanse for barn og voksne med assistansebehov. i barndomshjemmet med omsorgstjenestene til Ecura.

– Her sammenlignes to vidt forskjellige tjenestetilbud på en måte som kan etterlate feil inntrykk. Det er vesentlig forskjell på kravene i en BPA- tjeneste og et heldøgns omsorgstilbud hjemlet etter helse- og omsorgstjenesteloven. Dette påvirker selvsagt både ressursbruk og timepris. Det er ikke samme type kompetanse som kreves, ikke samme lovgrunnlag og ikke samme type tjenester, sier han.

<-Jonny Finstad

Fagdirektør Ecura

Les også: Statens refusjoner har økt fra 1.5 milliarder kroner til 13.5 milliarder

– Kostnadene er betydelige

For å få tildelt tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen først kartlegge et behov og deretter fatte et enkeltvedtak.

Vedtaket skal beskrive hvilke tjenester som skal gis og omfanget av det.

Våren 2020 fikk Anita levert omsorgstjenester i barndomsboligen i Siljan gjennom såkalt brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Foto: Privat

Høsten 2020 ble Anita flyttet til en ny bolig med heldøgns omsorgstjenester i Skien, drevet av den private aktøren Abcent.

Bakgrunnen for flyttingen var at Anita hadde fått et betydelig «endret omsorgsbehov», ifølge vedtaket fra Siljan kommune. Vedtaket beskrev også «uro og utagerende adferd».

Denne atferdsendringen kom også til syne i ressursbruken:

I Siljan fikk Anita Holt 300 timer bistand i måneden. I Skien fikk hun 2:1-bemanning døgnet rundt: Over 1300 timer i måneden.

– Det jeg kan si, er at disse kostnadene er betydelige, og vi vurderer kontinuerlig om vi skal levere tjenestene selv, eller om vi skal ha en privat leverandør, sier kommunedirektør Jan Sæthre i Siljan.

Monica Holt er moren til autistiske Anita, som brått ble flyttet av Siljan kommune. Her er Holt i eneboligen familien hadde ordnet til datteren, før datteren ble hentet mot deres vilje. Foto: Annemor Larsen / VG

Mor måtte etterspørre vedtak

Ifølge en veileder fra Helsedirektoratet skal et vedtak om helse- og omsorgstjenester utformes slik at mottageren vet hvor lenge den varer.

Det fremkommer også av veilederen at en endring av et løpende tjenestetilbud krever et omgjøringsvedtak.

• I februar 2023 ble Anita flyttet fra Skien og tilbake til Siljan, til et hus som foreldrene kjøpte til henne. Dette skjedde uten at kommunen skrev et nytt vedtak.
• I mai 2023 overtok Ecura ansvaret for å gi tjenester til Anita i dette huset – uten at det ble skrevet et nytt vedtak.
• I februar 2024 ble Anita flyttet fra huset i Siljan til en bolig i Skien, drevet av Ecura, uten at det ble fattet et nytt vedtak.

Først i april i år skrev Siljan et nytt vedtak, etter at moren til Anita hadde etterspurt det. VG har bedt kommunedirektøren fortelle hvorfor.

– Siljan kommune ønsker ikke å kommentere en sak for en enkeltbruker som er underlagt taushetsplikt, skriver Jan Sæthre i en e-post.

Fagdirektør Jonny Finstad påpeker at kommunene er oppdragsgiver og selv beslutter omfang og innhold i tjenestene.

– Vi, som privat aktør, gir da en døgn og årspris i samsvar med det og leverer tjenesten, sier han.

– Ecura Bo og Habilitering AS hadde et resultat etter skatt på 2,28 prosent i fjor. Det er lav lønnsomhet. Når et tilbud får en høyere kostnad, er det fordi tiltaket krever større ressursbruk og faktisk har høyere kostnader, sier han.

Marita-saken: Nye opplysninger

Mandag skrev VG at Marita fra Herøy har mottatt helsetjenester i Toten uten at det ble skrevet vedtak om det.

<-Trond Arne Rossi Aglen

Kommunedirektør i Herøy

Nå kan VG fortelle om vedtakene som ble laget etter at hun ble flyttet fra barndomshjemmet, til et bofellesskap på Herøy. Dette skjedde høsten 2021 – altså før hun ble flyttet til Toten i fjor.

Ifølge Helsedirektoratet skal det skrives et nytt vedtak når en bruker går fra et tjenestetilbud i barndomshjemmet til et kommunalt bofellesskap. Dette skjedde ikke i Maritas tilfelle.

Helsedirektoratets refusjonsordning, som gjør at både Herøy og Siljan får tilbake millioner av sine utgifter til Marita og Anita, omfatter ikke tjenester som gis av en kommune før et enkeltvedtak er fattet.

En kommune står ikke fritt til å tilbakedatere vedtak. Men både i april 2022 og januar 2023 fatter Herøy kommune vedtak som er tilbakedaterte. Den lengste tilbakedateringen var snaue to måneder.

Kommunedirektøren ønsker ikke å svare på VGs spørsmål til denne saken.

Sakene til Marita og Anita er uten tvangsvedtak. Ifølge kommunene er dette frivillige flyttinger som ble gjort innenfor deres rettmessige handlingsrom. StatsforvalterneNorges ti statsforvaltere skal føre tilsyn og kontrollere kommunene på vegne av regjeringen, som en rettssikkerhetsgarantist. De er blant annet klageinstans for vanlige borgere som er uenige med flere typer vedtak kommunen gjør. er enige.

Foreldrene har vært mot flyttingene og ment at døtrene også har vist motstand.

Tips oss

Journalist

Journalist i VGs avdeling for undersøkende journalistikk.

Journalist

Erlend Ofte Arntsen har bidratt til avsløringer fra krim- og justisfeltet, lukkede miljøer og offentlig forvaltning – samt «Tindersvindleren». I 2016 ga han ut boken «Fremmedkrigerne», om nordmenn som ble med i IS.